Nå kan du lage en badge av ditt profilbilde!
Ved å legge inn den kodesnutten nedenfor på din blogg, nettside eller eksterne nettsteder som piczo, facebook, eller lignende kan du skape litt bless om din deilige profil her på Deiligst.no!
Det igjen vil føre til flere stemmer og masse oppmerksomhet.
Kopier kodesnutten for den badge størrelsen du ønsker:
Tenk at januar allerede er gått og vi ser vårtegn i naturen.
Det er fantastisk!
Mandeltrærne har begynt å blomstre, de ville alpefiolene viser sine vakre fargenyanser og sprer glede der de titter frem mellom trærne og i fjellsprekkene.
Vi har åtte volontører her som yter sitt beste der de er plassert på forskjellige arbeidsplasser.
Det er alltid godt å høre at de er velkommen og at det de gjør er en velsignelse for landet.
Nå har vi tre volontører inne på avdelingene på Kfar Shaul, to er på eldresenteret i kommunen mens tre er i byggearbeid på Eitanim.
Reparasjon av lekkasje i svømmebassenget Bassenget, som har vært ute av drift siden november er nå reparert.
Duken i selve bassenget er skiftet, det samme er alle rørene rundt kanten, og etter en test har de nå fylt opp med vann og det ser veldig bra ut.
Det var en stor innsats den siste uka for å fullføre arbeidet, så nå kan forventningsfulle barn få glede seg over å bruke bassenget igjen.
En kostbar reparasjon Arbeidet var ganske kostbart, regningen er på nærmere 60000 NIS, men ingen syntes at bassenget kunne stå ubrukbart, og da var det bare å få det gjort.
Ungene har veldig stort utbytte av å kunne bruke bassenget, og det er også mange av pasientene på voksenavdelingen som benytter det.
Nå er gelendrene til terapihuset og gymsalen ferdige, skygge-taket inne på autistisk avdeling er også ferdigstilt.
Besøk av Waruds Da Kåre og Reidun Warud var her ble Kåre med i arbeidet.
Han og Elmer gjorde en god innsats inne på volontørhuset med å sortere verktøy og utstyr som er. de hadde kastet en del ødelagt og ubrukelig verktøy, ligger alt sirlig på rett sted og er veldig
oversiktlig.
Utested for ungdommene på Eitanim Ungdommene i andre etasje mangler et utested hvor de kan nyte frisk luft og leke seg.
Det er planlagt at de skal få en lukket hage bak den gamle barnehagen, og der er arbeidet allerede i gang.
David og volontørene rydder skrot, kutter trær og tynner ut en del for å gjøre plass til et pent utested. de har planert området, skal de sette inn bord og benker slik at pårørende også kan
komme dit og bruke det som besøksområde.
Tror det blir fint når alt kommer i orden der.
Hagen - den neste jobben I løpet av våren blir også hagen rundt Beit Betania ferdig, regner vi med.
Da blir det fliser langs veisiden av huset, og det blir lettere å holde rent.
Det står en palme mellom huset og veien som har noen svarte bær som faller ned når de er modne.
Disse bærene lager stygge merker og det ser ikke pent ut, så vi lurer litt på om den skal få stå eller bli borte.
Det er også et valnøtt-tre i hagen som er ganske dårlig.
Det blir nok tatt bort og da blir det lysere og mer åpent mot huset.
Mangotre plantet Jeg plantet en mangostein i oktober som begynte å spire.
I det kraftige regnet i jula datt noen av de nye små skuddene av, så vi får se om det har klart seg.
Det hadde vært spennende med et egenplantet tre her, men om det lykkes får dere se om dere kommer på besøk!
Hjemmebesøk i julen Denne jula fikk vi reise hjem for å ønske lille Emilie velkommen i familien.
Vår mellomste datter ble mor for første gang i desember, og det var utrolig flott å være sammen med dem.
Selv om jeg var i dårlig form nesten hele jula var det godt å dele disse dagene med jentene våre og familiene deres.
Vi er vant til å gjøre mye sammen og være om det meste, så det gjorde veldig godt å få denne turen!
Guds ord gir oppmuntring Når det gjelder fritidsbeskjeftigelser, har vi oppdaget at vi har samme lesestoff.
Vi er midt i profetienes verden, midt i der alt skjedde både i gammeltestamentlig tid og på Jesu tid, så vi leser i Bibelen om alt vi ser rundt oss.
Både historisk og politisk er det helt utrolig å se at alt er beskrevet for mange, mange år siden!
Bare i Det gamle testamentet er det over 80 løfter til jødene om at de skal arve landet som Gud har gitt dem.
Kan ikke skjønne at kristne da kan være med på at Israel skal deles mellom palestinerne og jødene.
Det er jo som om en odelsgutt skal dele gården sin med naboene!
Det er viktig å vite hva som står i Bibelen om Israel, for da får man vite hva Guds plan og mening er med både jødene og oss som hører til hedningefolket.
Steinene taler om Israels land Arkeologene driver stadig med nye utgravninger her så vi får dokumentert historien om at jødene bodde her for lenge siden.
Det ser de på hvordan husene ble bygd og gjenstander de finner mens de graver.
David Batut sier også at Bibelen er jødenes historiebok, og der finner vi alt vi trenger, både historisk og åndelig!
Behov for russisktalene volontør Vi har fremdeles ønske og behov for en russisktalende volontør.
De er så trivelige med de gamle russerne som jeg henter hver tirsdag til klubben, og det hadde vært så koselig å kunne språket for å kommunisere med dem.
Det er lite å gjøre i bruktbutikken fordi de ikke har fått inn noe særlig med klær.
Lillian og jeg brukte heller tiden sist til å sortere i hyllene og gjøre det mer oversiktlig.
Det har regnet mye i det siste, og klærne som kommer inn blir lagret i en container ute.
Den er ikke tett, så klærne kan bli ganske våte før de blir tatt inn til tørk før de kan selges.
Klubben for funksjons-hemmede Ellers er vi fortsatt engasjert i klubben for funksjonshemmede ungdommer, og med besøk til flere eldre her i nabolaget.
Nå reiser sosialvolontørene hjem i månedsskiftet februar-mars, men heldigvis kommer det nye folk om ikke lenge, så vi får fortsette å hjelpe til der det trengs.
Vi håper å se mange av dere på forskjellige turer til Israel utover året!
Med volontørene på sightseeing i det hellige land Vi hadde en koselig volontørmiddag på Bet Betania den 23. januar, med kjøttsuppe og kaker til kaffen etterpå.
Elna var ferdig med sin volontørperiode, så det ble en liten avskjed for henne også.
En dag var bare Lillian og jeg i byen for å gjøre ærend, og da fikk vi omvisning inne på verkstedet hos en av keramikerne i gamlebyen.
Han var gjestfri og viste og fortalte oss om hele prosessen fra leirklumpen blir formet til det ferdige produktet er klart for salg.
Det var en hyggelig opplevelse!
På tur med David Batut Jeg glemte også å fortelle at den 25.januar var vi på Jerusalemtur med David Batut.
Vi startet ved Øvre sal hvor vi var inne og kjente på atmosfæren.
Det har blitt sendt opp mange bønner herfra og man føler seg ydmyk og på en måte beæret over å få oppleve disse gamle stedene som det står om i Bibelen.
Fra Øvre sal fortsatte vi utenfor den gamle bymuren ned til Getsemane, men på veien stoppet vi og så de gamle gravene hvor blant andre Absalom er begravd.
Like ovenfor disse gravene er det en stor kirkegård.
Veien gjennom kirkegården Midt i kirkegården er det anlagt en hovedvei, og vi undret hvordan det kunne gå an.
Batut fortalte at under Jordans styre ble denne veien laget, og de kjørte rett gjennom gravene og planerte ned gravstøttene før de bygde veien.
Det er ikke respekt for hverken døde eller levende jøder, kan man se.
Men turen vår gikk videre ned til Getsemane hvor vi så de eldgamle trærne som ennå sto i hagen hvor Jesus kjempet sin kamp før han ble korsfestet.
Vi var også en tur inne i kirken før vi gikk over veien og ned til en katolsk kirke som er under bakkenivå.
På bibelsk grunn i gamlebyen Så gikk vi tilbake oppover mot gamlebyen igjen, inn gjennom Løveporten og begynte på Via Dolorosa, smertens vei.
Vi fikk se der Betesdadammen hadde vært, og vi så de stedene Jesus sannsynligvis gikk sin tunge vandring med korset før han sonet alle våre synder så vi kunne gå fri.
I Esekiel 47 står det om mannen med målesnoren, og om vannet som skal komme frem under tempelet.
Derfor var det en helt spesiell opplevelse å få gå under den koptisk-ortodokse kirke som ligger inne i gamlebyen, og se det store vannreservoaret som er der.
Vi gikk ned en lang trapp hvor det var veldig lavt under taket for å komme så langt ned at vi kunne se vannet.
Vi hadde fått høre tidligere om de infløkte vannkanalene som ble bygget for mange hundre år siden for å skaffe vann til Jerusalem, og det var en flott opplevelse å se at det fremdeles er vann
her enda så høyt det er i forhold til hvor vannet kommer fra.
Vi avsluttet turen med en humuslunsj på en av uterestaurantene like bortenfor den koptisk-ortodokse kirken, og da vi dro hjem var vi mette på både opplevelser og god mat.
Markering for volontørene Den 30.januar var det en markering for alle utenlandske volontører.
Det foregikk på Ramat Rachel hotell og vi ble invitert via kommunen.
Det ble sagt der at det er flest volontører fra Tyskland, men at de fikk ikke noe samarbeid med Israel før på begynnelsen av 1960-årene på grunn av den andre verdenskrig.
Nå er det ca 1200 tyske volontører her, og oppmerksomheten var nok mest rettet mot dem.
En gruppe på 24 ungdommer hadde laget underholdning og sang flere sanger, mens funksjonshemmede danset flere danser og var veldig flinke.
Et ungt par sang noen fine sanger på hebraisk, og de hadde nydelige stemmer, så vi hadde en trivelig opplevelse der.
Som pilot av den eneste plassen verdig håndverket i verdensrommet rev, du alene er ansvarlig for å ta med reef fra produktivitet i landbruket, mot industrialisering og lang sikt bærekraft ... ta
det du vil fra jorden.
En utstilling som tar utgangspunkt i kunstneren som må tjene penger for å ha råd til å være kunstner.
De fem kunstnerne som viser arbeider på utstillingen Konst och arbete, del 1, jobber som stuepike, flyvertinne, servitør, lagerarbeider, i platebutikk og som lærer.
De fem kunstnerene er Pia Mauno, Magnus Larsson, Roxy Farhat, Andreas Kurtsson, Elisabeth Færøy Lund, og Anne Marthe Dyvi.
Det passet fint at Jørund Aase Falkenberg sin nye utstilling Portal åpnet den helga jeg skulle til Oslo, siden Ytter vanligvis dekker noe som finnes i en annen region enn Oslo.
Tematikken Portal omhandler, peker også mot en annen region – noe som muligens finnes allerede, muligens noe fremtidig.
Det eksisterte en stillhet på UKS da jeg var inne for å se denne utstillingen.
Jeg lurte først på om det var en kvalitet ved selve gallerirommet, eller om stillheten hadde en forbindelse til arbeidene som var i gallerirommet.
Jeg er ikke så familiær med gallerirommet på UKS, men jeg tror altså det hadde noe med arbeidene å gjøre.
Rene i formen, med mye plass rundt og imellom de forskjellige elementene i rommet,- skapte utstillingen i sin helhet en plass å bevege seg i .
Og da tenker jeg at Jørund Ase Falkenberg er inne på noe- bl.a teksten I retning av , som også eksisterer som et arbeid i utstillingen, indikerer en forandring av posisjon.
Gjennom å lese teksten får man innblikk i noen av kunstnerens refleksjoner rundt integral filosofi.
Plutselig husker jeg min gamle rektor, som for mange år siden på første skoledag snakket ekstensivt om “det store paradigmeskiftet”. favnet jeg bare ikke hva han snakket om.
Nå gir det mening, selv om jeg ikke forstår det fullstendig.
Portal , den største skulpturen i utstillingen er nettopp en portal.
En åpning.
En gjennomgang.
En vei.
Jeg blir glad inni meg, trøstet, av denne utstillingen.
Gå og se den før den blir tatt ned.
Vær Informasjon og Linker
Værstasjon på Skjoldalsnipa
Vanlig mobiltakst Damen på Nipa gir deg vindretning, vindhastighet og temperatur (4 målinger i minuttet).
Så kommer gjennomsnittet med ytterverdier for 60 målinger ca. 15 min. (innkommene telefoner forskyver måleintervallene), disse verdiene beregnes ca. 4 ganger i timen og værstasjonen sier intet om
de er beregnet akkurat nå eller for opp til 15 minutter siden.
Deretter opplyses det om vindstyrken har økt eller minket fra nestsiste til siste gjennomsnittsmåling (stillhet betyr lik vindstyrke).
Opplysningen om solinnstråling er ikke helt til å stole på, spesielt om formiddagen når batteriet lader seg opp.
Spørsmål: Hei!
Jeg er ei jente og er ikke norsk, siden jeg kom til norge så har livet mitt blitt helt ødelagt!
Jeg var 10 år når jeg kom til norge og jeg er blitt mer norsk enn hvor jeg egentlig kommer i fra, jeg må leve på to forskjellige religoner, og det er tøfft å det ødelegger meg at foreldrene
mine ikke takler at jeg er mer norsk enn hvor jeg kommer i fra!
Har vært innom utekontakten å prata med dere litt, men jeg lurer på hva skal jeg gjøre?
Jeg føler at jeg trenger mer hjelp... =( Og jeg har forsøkt på å ta selvmord flere ganger fordi jeg blir lei av det er krangling,slåssing hjemme hos meg hver dag!
Jeg er utslitt...
Hilsen Jente på 15 Jente ( 15 )
Svar: Hei!
Vi skjønner at du har det veldig vanskelig og vi skjønner at du føler at du ikke klarer å ha det sånn lenger.
Vi vet at det kan være vanskelig å være tenåring i familier hvor man kommer fra en helt annen kultur med andre tradisjoner og andre måter å leve på.
Foreldrene dine vet kanskje lite om hvordan norske ungdommer har det og blir redde og usikre?
Kanskje de tror at norske ungdommer får lov til ting de ikke vil at dere skal gjøre?
Kanskje de blir strengere enn nødvendig fordi de er usikre på det norske ungdomsmiljøet?
Kanskje de leser avisen og leser om alt det skumle som kan skje med ungdommer?
Vi vet ikke, men det vi spør om er ganske vanlige problemer i mange innvandrerfamilier.
Kanskje er det sånn hos dere, kanskje er det ikke sånn.
Vi skjønner at du/ dere trenger hjelp og at du føler at den hjelpa du har fått til nå ikke er god nok.
Vi vil be deg ta kontakt med oss igjen slik at vi kan finne ut av sammen hva vi kan gjøre videre.
Det er helt klart at du kan ikke leve godt i et hjem der det er krangling og slåssing hver dag, da blir man utslitt til slutt.
Vi vil si til deg at det er hjelp å få, det er mange ting vi kan gjøre.
Det er veldig alvorlig at du har forsøkt å ta livet ditt flere ganger, det gjør oss veldig bekymret for deg.
Vi håper at du kan ta kontakt med oss ogjen slik at vi kan finne ut av dette!
Send oss mail, ring, kom innom!!!
Vi er her!!!!!
Vi driver i hovedsak med salg og support av IT og ITK relaterte produkter, samt reperasjoner av ITK produkter, men vi har også et stort utvalg av Lyd og Bilde produkter fra våre leverandører som er
ledende innen sitt felt i Norge.
Noen eksempler: Acer, Samsung, LG, Fujitsu-Siemens, Yamaha, NEC, Shuttle etc.
Vi har også meget gode priser på våre produkter, samt individuel tilpassning av nettopp den konfigurasjonen DU trenger.
Virus og Spam er et økende problem.
Vi i Nordberg Data utfører virusvask og gjennopprettning av din PC for en rimelig penge dersom du har blitt utsatt for virus.
Vi har også antivirusprogrammer fra de ledende leverandørene av dette.
Norton, Panda, F-secure etc.
Vår Webshop inneholder noen utvalgte lagerførte produkter.
Hvis du ikke finner det du leter etter så Send en mail
og vi skaffer det fra vårt nett av leverandører innen kort tid.
Vi er også behjelpelige med å sette opp den PC konfigurasjonen Du trenger.
ISAAC Norge
Ideer til utarbeidelse av brukervennlige dynamiske kommunikasjonsbøker: Det er en spesiell utfordring å organisere vokabularet i hjulpne kommunikasjonssystemer, slik at barnet og
kommunikasjonspartnerne lett får tilgang til et vidt ordforråd.
Noen av de vanlige problemene med flersidede kommunikasjonsbøker har vært knyttet til funksjonell bruk.
Det blir viktig å lære barnet og samtalepartnerne hvordan de skal forflytte seg mellom sidene i kommunikasjonsboka for å finne ønsket vokabular.
Det er avgjørende for effektiviteten i kommunikasjon å få rask tilgang til et bredt spekter av forutsigbare utsagn og også muliggjøre spontane, uforutsigbare utsagn.
Jeg vil presentere noen sider ved organiseringen av kommunikasjonssystemer som Speech Pathologist Gayle Porter og hennes kollegaer i Australia har erfaringer med.
*Bruk av strategier for å innarbeide partnerstyrt sideskift *Plassering av ordforrådet i boka utfra prinsipper om pragmatikk (organisert etter kommunikative funksjoner).
Barn som skal lære å kommunisere trenger tilgang til et tilstrekkelig vokabular for å møte nåværende kommunikasjonsbehov og for å stimulere til videre utvikling av kommunikasjon og
språkferdigheter.
For fagfolk er det en stor utfordring å sørge for tiltrekkelige tilgang til et hjulpet grafisk vokabular, spesielt for barn som har fysiske og/eller sensoriske funksjonsvansker som begrenser antall
symboler som kan presenteres på en side.
Gayle Porter refererer til denne tabellen over økning i ordforråd relatert til alder, når hun presiserer omfanget av utfordringen det er for barn som bruker hjulpet kommunikasjon å få tilgang til
tilstrekkelig vokabular.
Basert på Smith (1926) som siteres av Dale (1976) og Retherford (1996).
Det er en spesiell utfordring å sørge for et vokabular som muliggjør hele setninger og fraser, når vokabularet må foreligge fysisk i form, av grafiske symboler på papir.
Det innebærer begrensinger i antall symboler tilgjengelig.
Mange forskjellige, ofte utfyllende strategier benyttes for å utvide og forbedre organiseringen av hjulpne symbolløsninger som vanlige kommunikasjonstavler og bøker, aktivitets- og tematavler,
dynamiske tavler og avkodingsteknikker.
High-tech kommunikasjonsløsninger har utvidet mulighetene til å få tilgang til et tilstrekkelig bredt ordforråd, gjennom bruk av dynamiske tavler med mange nivå.
Grafiske løsninger er likevel nødvendige av flere grunner.
Før barnet har utviklet evne til å betjene en high-tech løsning vil papp-tech løsninger kunne dekke barnets kommunikasjonsbehov.
Ikke alle kommunikasjonssituasjoner kan løses med teknologi og i mange land er kostnadene med anskaffelse av high–tech en begrensende faktor.
Kostnadene, i form av prioritering av tid og krefter ved å lære å betjene high-tech løsninger, kan være stor for små barn og barn med omfattende fysiske vansker.
Gayle Porter refererer til Light & Drager (2000) som sier;
”Whilst there is evidence that young children can be taught to use these technologies, doing so requires significant instructional time – time that could be better spent by young children learning
to communicate, learning language and literacy skills, playing and socialising with peers.” Gayle Porter beskriver også papp-tech løsninger som er vanlige i bruk for å gi barnet tilgang til et
utvidet ordforråd.
Eksempler på dette er aktivitetstavler og tematavler og kommunikasjonstavler samlet i flere nivå eller sider som en flersidet kommunikasjonsbok.
Begge løsninger introduseres ofte samtidig og utfyller hverandre.
Emne eller situasjonsspesifikke tavler gir tilgang til et konsentrert ordforråd som gjør barnet til å kommunisere i en situasjon eller om et emne.
Men disse løsningene kan hindre barnets muligheter til å introdusere et skifte i tema, eller si noe som ikke var forutsigbart for aktiviteten.
Eksempler på aktivitetstavle; ”spille spill” og tematavle om ”romfart”
En flersidet kommunikasjonsbok kan gi muligheter for mange kommunikative funksjoner knyttet til et vidt spekter av tema.
Men kommunikasjonsbøker kan hindre barnet i å si noe særlig spesifikt om et tema.
Dette vil variere avhengig av kompleksiteten i og utformingen av den individuelle kommunikasjonsboka.
Flersidede kommunikasjonsbøker blir ofte laget for å utvide ordforrådet til mennesker som trenger grafiske symboler eller helord for å kommunisere.
Utallige måter å organisere slike bøker på er beskrevet i litteraturen, inkludert forskjellige løsninger for å forbedre tilgang og bruk av boka for ulike brukere.
Organiseringen av ordforrådet i disse kommunikasjonsbøkene har enten taksonomi, skjematisk eller emnesider.
Noen av de vanlige problemene med flersidede kommunikasjonsbøker har vært knyttet til funksjonell bruk.
Det har vært vanskelig å lære barnet og samtalepartnerne hvordan de skal forflytte seg mellom sidene i kommunikasjonsboka for å finne ønsket vokabular.
Organiseringen av en kommunikasjonsløsning er bare en komponent i et helt intervensjonsprogram for å gjøre små barn til å kommunisere mer effektivt.
Instruksjonsstrategiene har også stor betydning for barnet og kommunikasjonspartnerens kunnskap om og ferdigheter i bruken av systemet.
I den resterende del av dette dokumentet presenteres Gayle Porters beskrivelse av noen spesifikke ideer om utforming av dynamiske papp-tech løsninger, der pragmatisk organisering og
intervensjonsstrategier benyttes for å øke barnets initiativ og interaktivt bruk av ”dynamiske” flersidede kommunikasjonsbøker for å møte daglige kommunikative behov.
En tur i en bøkeskog kan by på mye av interesse for en hobby-botaniker, spesielt om man ikke har sådann skog utenfor hagedøra i hverdagen.
I slutten av november inviterte jeg derfor kona med på en gåtur.
Selv var jeg var lidenskapelig opptatt av skogen og mitt medbragte kamera, hun tenkte trolig mest på kjøpesenteret jeg hadde lovet å legge turen innom etterpå.
En av artene jeg hadde forventet å finne var bøkerundskorpe; små sopper som baner seg vei gjennom barken på døde bøkekvister.
I disse dager ligger et tykt lag med nedfallent løv i denne skogen, men her og der fant jeg likevel døde kvister - delvis begravet.
På mange av disse hadde soppene funnet plass, i tette og store mengder.
Bøkerundskorpe vokser hele året, og er en vanlig art sør i Norge.
Av farge er de først brune, senere endrer de utseendet til svart.
Imidlertid er innholdet hvitt.
Praksisvei til fag-/svennebrev
Praksisbrev er et særlig tilrettelagt toårig opplæringsløp beregnet for elever som etter 10. trinn ønsker en mer praktisk opplæring enn hva den ordinære fag- og yrkesopplæringen tilbyr.
Ordningen med praksisbrev gir mulighet til å få en formalisert, toårig praktisk opplæring etter ungdomsskolen.
Mye av opplæringen foregår i bedrift.
Det avlegges en prøve etter 2 år som gir et praksisbrev.
Praksisbrev skal føre fram til kompetanse som arbeidslivet etterspør, men på et lavere nivå enn fullt fag-/svennebrev.
Etter fullført praksisbrev skal det være mulig å fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse med fag-/svennebrev i faget i løpet av ordinær opplæringstid (4 år) i videregående opplæring.
Snakk med rådgiveren din dersom du mener en slik ordning kan være noe for deg.
Forbrukslånet – en gave
Forbrukslånet har nærmest gjennomgått en renessansse i det norske økonomiske virkeligheten, og disse lånene blir mer og mer stuerene for hvert år som går.
Det har skjedd mye innenfor den personlige økonomiske hverdagen i Norge, og spesielt innenfor dette med finansiering har det skjedd store ting.
Hvis man tenker på forbrukslånet slik det var før kontra hva det er nå, så er det som natt og dag å regne, og grunnen til at det har fått en mer positiv klang er at stadig flere av dem som tar
opp slike lån er til å betale tilbake gjelden sin.
Grunnen til at det har blitt slik er i grunn ganske enkel: bedre kontroller, strengere krav, bedre økonomi og større konkurranse!
Enkelt og raskt
Visst du at du kan skaffe deg et forbrukslån på dagen ? Jo, det er faktisk mulig og prosessen er faktisk veldig enkelt.
Ved å besøke Lånemegleren får du hjelp til det aller meste og det eneste du behøver å gjøre er å fylle ut en søknad – noe som tar to minutter.
Deretter sendes din søknad til flere banker som deretter kommer med ditt tilbud.
Du takker deretter ja til det beste tilbudet, og kan signere alle dokumentene BankID – og vips så er pengene klare til overføring.
Denne enkle og raske prosessen er noe av det som gjør at forbrukslånet har en høy status i dag.
Bedre renter
Rentene på forbrukslånene har også blitt bedre i det siste, dette er lån som bankene gir ut uten sikkerhet.
Konkurransen mellom låntilbyderne er imidlertid så stor at de er nødt til å knive om kundene som befinner seg på markedet.
Den beste måten å gjøre dette på er å tilby de laveste rentene, og det kommer selvsagt forbrukerne til gode.
Bedre kontroller = mindre mislighold
Tidligere har misligholdte forbrukslån vært et stort problem, men dette har bedret seg i de siste årene og man ser nå en nedgang i slike tilfeller.
Årsaken til dette er at bankene som gir ut slike lån er pålagt å gjennomføre grundigere kredittsjekker av kundene samt at de opererer med strengere krav nå enn tidligere.
Dette igjen fører til at de som får forbrukslån har en bedre økonomi enn det som var tilfellet tidligere, og resultatet blir derfor færre misligholdte forbrukslån.
Et gjeldsregister er som kjent også på vei inn og det betyr at det blir enda vanskeligere å få lån for de som allerede har altfor mye av dette.
Bedre økonomi
Det er jo også hevet over enhver tvil at vi nordmenn har en økonomi som må regnes for veldig god, og derfor er det også at antallet misligholdte lån synker.
Man vil kanskje påpeke at det er paradoksalt at man tar opp lån når man har bedre økonomi, men av og til har man uansett behov for en pengereserve, og da er disse lånene kjekke å ta opp.
Man slipper å kontakte banken, det går kjapt og rentene er levelige.
- Fantastiske unghester
Frode Fladen ser fram mot sommer og sol i (Foto: hesteguiden.com)
Frode Fladen har byttet ut vinteren i Norge med sol og varme i Florida.
Han har kommet godt i gang på Sunshine Meadows og ser med spenning fram mot en vår med amerikansk travsport.
- Jeg har ti hester på stallen.
Deriblant flere spennende unghester.
Noen har allerede vært ute i kvalifiseringsløp, så jeg gleder meg til sommer og sol, smiler Fladen, som kan fortelle om en "kald" vinter i Florida.
- Ut fra de rapportene er det snakk om den kaldeste vinteren siden 1970.
Januar var den kjøligste på 30 år.
Det har vært kaldt i hele USA, og i morgentimene har temperaturen vært nede i 6-7 varmegrader, ler Fladen, som også har erfart kulda hjemme i Norge i vinter.
Det tok en stund før alle papirer var i orden, men nå er Fladen godt i gang med sin nye virksomhet. - Hesten var tidlig på plass og har trent i hele vinter.
Nå har det endelig ordnet seg for meg også.
Jeg koser meg med unghestene, spesielt har vi mange fine 2-åringer.
De trener fint og går nå jobb i 1.40-fart.
Det gleder meg til disse kommer i startklar alder, forteller Frode fra USA.
Med egen hjemmeside www.frodefladen.com kan vi følge Frodes hverdag i Florida.
Her finnes også telefonnummer om noen skulle være interessert i kontakt med Bjerkebanens tidligere trener. - Er det noen som er interessert, ta kontakt.
Jeg hjelper gjerne til, smiler den alltid imøtekommende 52-åringen.
Asker og Bærum Politikammer
Politiets nye anlegg på Kjørbo, tegnet av To Pluss To Arkitekter består av to kontorpaviljonger med et nytt tilbygg for publikum,en låvebygning samt et nybygg mot fjorden.
Nybygget inneholder operative funksjoner skjermet fra omgivelsene.
Dette bygget er lagt delvis inn i terrenget, for å minimere de visuelle inngrepene i forhold til parkområdet, naturlandskapet og vegetasjon.
De to opprinnelige kontorpaviljongene er rehabilitert og delvis ombygget for å oppfylle politiets krav til funksjonalitet og teknisk standard.
Politiets intensjon var en større åpenhet i publikumsrettede funksjoner samtidig som politiets operative virksomhet er beskyttet.
Det nye tilbyggets store glassflater eksponerer publikumsaktivitetene.
Det var også ønsket at flyttingen skulle generere endret arbeidsmetodikk og bedre samarbeid avdelingene imellom, og det ble gjennomført brukerprosess Future Fields.
Man gikk fra kontor til åpent landskap i de aller fleste avdelinger.
Det går en klar kommunikasjonslinje gjennom de tre byggene som inneholder kontorarbeidsplasser.
Lukkede rom er orientert i nærheten av denne, mens de åpne sonene er plassert skjermet bak byggenes kjerner.
Fargeholdning er delvis styrt av eksisterende elementer.
Mørke systemvegger og tepper balanseres av at alle platemøbler er holdt i hvitt.
Det monokrome brytes i parolesal og kantine, som har eplegrønt gulv som fargesterkt innslag.
Denne fargen tas også opp på fondvegg og i møbler i stillerom og sosiale soner.
Foredrag fra en av New Zealands dyktigste rektorer.
I perioden 1. oktober til 12. oktober 2011 er Mary Wilson fra Baverstock Oaks School fra Aukland i Norge.
Dette er i den perioden det enten er høstferie på Østlandet eller (5. og 6. oktober foreleser hun på Askøy/i Bergen og 10. oktober i Hardanger), men de øvrige dagene er det mulig å bestille
heldagsforedrag.
Hvorfor vi begeistrer
Vi er alltid på jakt etter begeistringens øyeblikk.
Enten oppdraget er å arrangere faglig seminar, turné, kundearrangement, internt arrangement eller presentasjon av nye eller eksisterende produkter skal mottaker bli begeistret.
Følelsen av begeistring kommer av og til ut av løse luften.
En plutselig oppklaring av tykke tåkeskyer i det man ankommer turmålet en helt normal søndag kan være nok - men helt umulig å planlegge....
X-event vil begeistre hver gang!
Det krever grundig konseptutvikling, nitidig planlegging og presis gjennomføring.
Vi lever av 100% gjennomførte arrangementer og har erfaringen og de menneskelige ressursene som skal til.
Over 30 unge mennesker som er blitt avhengig av følelsen å begeistre andre er den viktigste grunnen til at vi vil begeistre deg.
Disse utgjør crewet i X-event.
De er en håndplukket gjeng som gjør alt for kunden og er utstyrt med arrangementsøyet.
Det er øyet som ser hva som må gjøres og gjør det før andre får øye på det.
Agent Helge Dalland
Ole Geir Feste har fått rollen som agent Helge Dalland.
Det er han som stadig er på utkikk etter barnevandrere som han kan formidle videre til barnearbeid.
Ole Geir Feste jobber ellers som skuespiller ved Agder Teater i Kristiansand.
Her er opptak fra kirkemarked hvor han jakter etter lille Olai 6år og søsteren Anna 8 år.
Bak står Aslak også barnevandrer.
Hvordan : Traseen er flat og fartsfylt.
Løypa er oppmerket for hver km.
Det er lite biltrafikk langs løypa.
Vinterkarusellen består av 5 løp og går i samme traséen hver gang.
Her kan du få en test på om du holder formen vedlike gjennom vinteren.
Du kan velge mellom å løpe 5 eller 10 km.
Premiering : Hvert løp har sin egen premiering med utrekning av gavepremier.
Vinterkarusellen har også total premiering der pokaler blir delt ut til de som har deltatt i 3 løp eller flere av 5 løp.
Premieringen foregår på Vinterkarusellens siste løp i mars måned. (I 2015 blir det lørdag 7. mars) Spørsmål ang. vinterkarusellen kan rettes til Helge Fuglseth.
Du finner også Oppsummering av Vinterkarusellen i menylista til venstre.
Historie: Ålesund Vinterkarusell startet på midten av 80-tallet, men gikk da i området Furmyra/Åse.
På grunn av dårlig brøyting og komplisert veivalg blei ei ny løype valgt for noen år siden.
I Brusdalen blir veien brøyta hver dag hele vinteren og merking er ikke nødvendig.
Tidligere blei løpa arrangert 1. lørdag i vintermåndene.
På grunn av kollisjon med vinterkarusellen på Hareidlandet, blei løpa flyttet til lørdagen etter arrangementa på Hareid d.v.s. 2. lørdag i vintermånedene november, desember, januar, februar og
mars.
Løyperekorder: Løyperekordene i dagens trasé har Øystein Halvorsen med tida 16.48 (8/2/2014) på 5 km.
Kristian Nedregård har rekorden på 10 km med tiden 32.14 (12.11. 2011).
Løyperekorden på 10 km kvinner er på 39.23; innehaver er Tonje Brande (12.11. 2011).
Selina Dybvik Kristoffersen har rekorden på 5 km kvinner med tiden 19.40 (08.02. 2014)
Kommende aktiviteter
Kalender
Ny URBACT-periode lanseres i mars
Detaljer
Publisert torsdag 05. februar 2015 16:42
Skrevet av Julie Larsen Gunnerød
Foto: URBACT
I Brussel, den 16.mars, går startskuddet for URBACT III.
URBACT er et europeisk utvekslings- og læringsprogram for bærekraftig byutvikling og lanseres nå for tredje gang.Programmet har nå blitt godkjent av Europakommisjonen(!) og har et utvidet budsjett.
Deling – et nytt konsept for bærekraftig mobilitet?
Detaljer
Skrevet av Maria Askim
Deling, det være seg av biler eller sykler, var tema for et seminar som ble holdt i Brussel den 4. februar.
Her ble flere gode eksempler fra byer og prosjekter som har hatt suksess med dette konseptet presentert.
Frokostseminaret, som er en del av en serie som kalles Breakfast at Sustainability's, ble organisert av organisasjonen ICLEI Local Governments for Sustainability . Vestlandet er også representert i
denne organisasjonen gjennom kommunene Tingvoll og Bergen.
Om kontoret
Vest-Norges Brusselkontor er ett av Norges seks regionskontorer i Brussel.
Kontoret har som visjon å være et effektivt, lett tilgjengelig, kjent og nyttig redskap til å fremme Foreningen Vest-Norges Brusselkontors interesser og å markere Vest-Norge som en region med
felles økonomiske og kulturelle bånd.
Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum.
GRIB holder til i en spennende og ekspansiv region rundt Oslo lufthavn Gardermoen.
Dette er et område hvor du har nærhet til bylivets muligheter, samtidig som villmarken ligger urørt med gode jakt-, fiske- og turmuligheter.
Forebyggende avdeling har som hovedoppgave å bidra til et trygt og sikkert miljø gjennom et godt tilsyns- og informasjonsarbeid.
Hovedmålsetningen er å forebygge tap av liv, helse, miljø og materielle verdier som følge av brann.
For å møte denne utfordringen trenger vi en motivert ingeniør, gjerne med bakgrunn fra bygnings- eller brannteknisk virksomhet.
Du vil få utfordringer som gir deg mulighet for faglig og personlig utvikling i et godt fellesskap.
Vi er i dag 50 ansatte fordelt på to brannstasjoner, med hovedkontor på Jessheim brannstasjon.
Det er ca. 300 særskilte brannobjekter og 45000 innbyggere i regionen.
Forebyggende avdeling har i dag 12 årsverk hvorav 7 i feiervesenet, som står for feiing og tilsyn med piper og ildsteder i boliger.
Denne artikkelen er hentet fra en brosjyre som Landsforeningen har laget i samarbeid med Senter for Sjeldne Diagnoser.
Den tar opp ulike problemstillinger som det er viktig å tenke grundig gjennom før man evt. velger å foreta en presymptomatisk test.
Presymptomatisk test - oppfølging nødvendig
En fransk studie har kartlagt psykisk helse og sosial fungering hos 101 personer som har gjennomført presymptomatisk test.
I studien, som er offentliggjort på Euro-hd sine sider, viste at 58% av de som fikk et dårlig svar og 24% av de som fikk godt svar, fikk depresjon etter svaret.
Faktisk oppga hele 27% av dem med godt svar at de hadde problemer med å takle resultatet.
Resultatene fra undersøkelsen understreker betydningen av god oppfølging både før og etter en slik test. - Mange har kanskje en oppfatning av at deres problemer vil være løst bare de får et
svar, sier leder Astri Arnesen. - Så enkelt er det ikke.
Det er helt nødvendig at helsevesenet tilbyr god oppfølging til alle som ønsker å gjennomføre testen. - Euro-hd har etablert en egen arbeidsgruppe som arbeider videre med de retningslinjer og
anbefalinger som de enkelte land følger i forhold til test-prosedyrer. - Selv om mange får god oppfølging her i Norge, gjelder det dessverre ikke alle, avslutter Arnesen.
Du kan lese hele artikkelen her: http://www.euro-hd.net/html/disease/archiv/ehdn-newsletter-dec2008.pdf
– Hva vil de EGENTLIG?
Oppdatert 18:28 (Reporter Svein-H. Strand) I det politiske miljø i Vestby er det en utbredt undring om hva som er målet for Bygdelista som LM eksklusivt kunne fortelle om på tirsdag. – Hvis det
er et politisk regimeskifte de ønsker, må det være støtte til en sosialistisk blokk de tenker på, ser ordfører John A. Ødbehr (H) til LM.
LM arkivfoto av John A. Ødbehr: Svein-H. Strand
– Man merker seg at de fire øverste på listeforslaget har brutt med Høyre.
I tråd med partiets nominasjonsrutiner ga de partiet sin lojalitetsgaranti.
Så bare bryter de ut fra kommunestyre-gruppa og oppretter sin egen uavhengige gruppe før perioden er slutt.
De lurer dermed også velgerne, mener Ødbehr.
– Det er ellers et faktum at Eirin Bolle, som topper listeforslaget deres, har tapt for meg med stor margin i en på alle måter korrekt og demokratisk avstemming om førsteplassen på Høyres liste.
Den sterke kritikken mot meg som følger listeforslaget til Bygdelista gir heller ikke veldig mye mening i et politisk perspektiv med en særdeles veldrevet kommune som bakteppe, oppsummerer Ødbehr.
– Men dette med bygdelister er langt fra uvanlig i lokalvalg, og bør ikke den kommende Bygdelista i Vestby også ses i et slikt perspektiv?
– Det vanlige er at slike lister kommer som følge av sterk uenighet og mobilisering rundt konkrete lokale enkeltsaker.
Dette er jo ikke tilfelle her, hvor det er innvalgte, misfornøyde Høyre-representanter som fronter initiativet og står på topp.
Og jeg spør igjen om hva de egentlig byr på, rent politisk og i forhold til de mange store prosjekter som skal gjennomføres i kommunen.
– De har ikke rukket å legge fram noe program ennå, og listeforslaget består av 22 navn, så det gjenstår jo å se?
– Ja, men tonen er slått an og bygger veldig på en sterk disharmoni med deres tidligere parti, inkludert absolutt grunnløse, udokumenterte påstander om udemokratiske tilstander, senest i
lokalforeningens nominasjonsprosess.
– Kan man ikke likevel være kapabel til å drive konkret politisk arbeid med enkeltsaker?
– Jo, i utgangspunktet.
Men i motsetning til de reelle politiske partiene i kommunen, fra Frp til Miljøpartiet De Grønne, så vil de ikke ha organisasjonen til et "moderparti" å støtte seg til og rådføre seg med og på
ulike måter få bistand fra i store, krevende regulerings- og utbyggingssaker som også neste periode Vestby i stor grad vil være preget av.
For ikke å glemme den historiske kommunereformen vi står foran.
På lista over "hjelpere" må jeg føye til de mange kontaktpunktene lokalpartiene har til både partigrupper og administrasjon i overordnede organer, fra Stortinget til fylkestinget.
– Tror du et overordnet mål for Bygdelista er å komme "på vippen" og bli "fridd til" i viktige saker, ikke minst i saker om Hølen, der tyngdepunktet ser ut til å være?
– Det kan tenkes.
Jeg ser at det allerede spekuleres i hvor mange de kan få inn.
Dette er det den endelige lista, programmet, valgkampen og velgerne som avgjør.
Uansett får nå både de etablerte Vestby-partiene og velgerne enda en liste å forholde seg til.
Det er en situasjon som roper på bevisste velgere som er "gjerrige" i valg av stemmeseddel, konkluderer Ødbehr.
– Holter gikk til Venstre
Ifølge LMs kilde sto hun på sjetteplass inntil hun trakk seg så sent som "for noen dager siden, da utbryterne fra Høyre hadde samlet nok underskrifter" til å stille egen liste.
Vestby Venstre sendte i helgen ut en kort pressemelding om hvem som står på de tre første plassene i den endelige valglista (se nedenfor), men uten at hele lista var vedlagt.
Får FULL dekning
Onsdag 25.03. 15 Etter endel korridorpolitikk slo Vestby formannskap til og ga Soon Seilforening full dekning for sine advokatutgifter etter den årelange bryggestriden med Vestby kommune.
Dette stikk i strid med innstillingen fra rådmannen om ikke å gi ei krone.
Det ble til slutt fremmet et fellesforslag fra H, Frp, KrF, V og Ap..
Forslaget ble vedtatt mot én stemme fra SV, som ville dekke halvparten av utgiftene.
Som kjent hadde foreningen i et brev bedt om "en viss dekning".
Rundt 370.000 kroner har det kostet dem, fram til det ble et rettslig forlik, like før det skulle være hovedforhandling for tingretten.
Allerede i september 2012 foreslo foreningen en løsning som i forliket.
På femteplass Steinar Hansen, Hølen, og på sjettelass Thor Einar Ombustvedt, Son.
Sistnevnte tilbød, som kjent fra oppslag i LM, ordfører Ødbehr en personlig spillerett på golfbanen i Son, til en verdi av 20.000 kroner, på den tiden han var leder av Son Golfklubb.
Dette var like før klubben sendte inn sine forslag til klubbhus og golfbane-leligheter.
Et mulig lovbrudd som så langt ikke er politianmeldt, og Ombustvedt har ikke besvart henvendelser fra LM om å kommentere saken.
Bygdelista blir angivelig en liste for dem "som ønsker Høyre-politikk, men uten John Ødbehr som ordfører."
– De nå uavhengige og deres allierte har fått nok av "lederstilen og mindre heldige episoder rundt ordføreren", som det sies til LM.
Det har ifølge kildene ikke vært noe problem å få de ca 300 underskriftene som kreves for å få stille liste, og på bakgrunn av dette antas det at de kan få inn tre-fire personer i
kommunestyret.
– Dette kommer til å bli en valgthriller vi ikke har sett maken til på lange tider.
Alt er i spill, og det blir flere enn Frps Trygve Thorsen som sitter med jokeren denne gang, mener vår kilde. (Mer kommer.)
Mandag 23.03. 15 Da er det på‘n igjen med en ny allsangkveld sammen med Evy Ernsteen og Nordbykoret.
På Son Kro torsdag 26. mars kl. 19.
Her blir det allsang for fulle mugger, ispedd enkeltopptredener av Nordbykorets og Soon Viseklubbs medlemmer.
Pluss Åpen scene som vanlig.
Anders Carlsen, Soon Viseklubb
Flau sak mot Soon Seilforening
At kommuneadvokat Søyland ikke vil bidra til å dekke noen av seilforeningens ekstrautgifter i forbindelse med den totalt unødvendige saken som gjaldt brygge foran seilforeningens hus, overrasker
ikke.
Forhåpentligvis finnes det politikere med bedre innsikt som skal vurdere kommunens fremferd mot seilforeningen den 23. mars.
Et minimum må jo være at også disse unødvendige utgiftene deles i to, slik at saken engang kan legges død.
Vis anstendighet overfor seilforeningen.
Det er lov å bruke hodet!
van Genderen på topp hos V
Søndag 22.03. 15 Arjo van Genderen er valgt til 1. kandidat for Vestby Venstre til kommunevalget i 2015.
Erik Røhne står på 2. plass og Marianne Henriksen Nessheim på 3.plass.
– Lista er en god blanding av både nye og mer erfarne personer med forskjellige bakgrunn.
Partiet er godt i gang med valgkamplanleggingen og ser fram til en spennende periode hvor vi skal argumentere for at en grønnere kommunen er et bedre sted å bo for alle, skriver partiet i en
pressemelding.
LM presenterer hele lista senere.
–Engeseth (H) rydder vei for et Ap-samarbeid uten ordførerkandidat Ødbehr
Fredag 20.03. 15 (Reporter Svein-H. Strand) LMs oppslag Et politisk lykkehjul , om den nå uavhengige kommune-styrerepresentant Bodil Holters (ex.
H) nære kontakt med Vestby Ap, vekket stor interesse.
LM har i ettertid fått flere innspill som bygger opp om dette.
Men det er mer: En kilde forteller nemlig at også Pål Engeseth (nåv. gruppeleder i H) har hatt et møte med Ap for å "rydde vei for et eventuelt samarbeide etter høstens valg".
Da med ham som ordfører partiets ordfører-kandidat John A. Ødbehr.
Foto av Pål Engeseth: Vestby Høyre
Engeseth prøver angivelig å posisjonere seg slik at hvis valgresultatet tilsier det, må H velge om de vil vrake første-kandidaten eller støtte en Ap-ordfører.
Det eneste som kan velte denne teorien, er da om Trygve Thorsen (Frp) bestemmer seg for å ville prøve å bli ordfører.
Møtet var hemmelig, men kilden antar at også personer i Ap som er i opposisjon til Ludvigsen var.
I et gruppemøte hos H tok daværende gruppeleder Bjørn Skaug opp "dette med lekkasjer til Ap".
En annen sentral person i gruppa hadde tidligere pekt på rykter som gikk om dette, ikke minst i "Hølen-saken".
Ingen erkjente å ha lekket.
Vestby Arbeiderparti har et vedtak på at de ikke skal samarbeide med Vestby Høyre så lenge John A. Ødbehr er ordfører eller ordførerkandidat.
Vedtaket ble gjort på slutten av forrige periode og overlevert som brev til både gruppeleder og foreningsleder.
Daværende foreningsleder, samt daværende gruppeleder, svarte kort og godt at de hadde tillit til alle sine folkevalgte, selvfølgelig også ordfører John Ødbehr.
Man "skjønte at dette var en form for taktikk foran valget som sto for døra".
– Som kjent vant ikke Ap noe på det.
Tvert i mot, så ble de satt "på gangen" etter valget, som vår kilde bemerker.
Vedtaket om ikke å samarbeide med Ødbehr gjelder fortsatt, nå snart fire år etterpå, bekrefter Tom Anders Ludvigsen til LM.
På spørsmål svarer Ludvigsen at han ikke kjenner til noen planer om at utbryterne fra H, de uavhengige, tenker å stille liste ved valget.
Begynner å kjenne Son PÅ PULSEN
LM arkivfoto: Sturla Strand
Torsdag 19.03. 15 Etter å ha bodd her i fem år, bygget hus og skapt Hallanderiet, må vi kunne si vi har slått rot i Son.
Med litt aktivitet som styremedlem i Soon og Omegns Vel, medlem i Son Nærings-forening, Soon Seilforening, Soon Water Kystlag, medlem av Kystkultursenterets Venner og varamann i den kommunale
havnekomiteen, begynner vi å kjenne Son på pulsen.
Jeg er ikke veldig opptatt av hva man kaller Son, om vi skal bruke Engler eller ikke, men at vi er hyggelige mot hverandre.
At man aksepterer at vi er forskjellige.
Felles er at vi er glade i Son og stolte av Son.
Mitt motto har vært å forene det positive i å bevare, beholde tradisjoner – men likevel akseptere forandringer.
Jeg er derfor full av takknemlighet for at mange har kjempet for å bevare Son.
Samtidig mener jeg også Son må følge med i tiden.
Samfunnet forandrer seg.
Ikke alt til det bedre.
Men Son er i dag ryddigere og penere og mer tiltalende enn på lenge.
Ressurs med muligheter
En seier på de åtte siste kampene på Alfheim er fasiten for TIL.
Det holder ikke.
Mot Lyn forventes kriging og at man blør for drakten.
Kristi himmelfartsdag betyr fridag for mange, men ikke for Gutan.
Torsdag har vi en ny mulighet for å endelig vinne igjen.
Molde på Røkkeløkka er vår neste motstander, ett Moldelag som har imponert i årets eliteserie.
spiller TIL sin første kamp på veien mot Cupfinalen på Ullevaal i November.
Det er klart for NM, og 1.runde i cupen.
Første hinder på veien skal ikke være noen målestokk.
Gutan møter Fløya, 3.divisjonslaget som til daglig spiller i samme divisjon som vårt tredjelag.
Her er en statusrapport før TILs kamp mot Fredrikstad torsdag.
Skal den dystre statistikken fortsette for Gutan i Fredrikstad, eller returnerer TIL hjem til nord med flere bortepoeng?
Selv ikke NFF skal klare å ødelegge denne gangen håper vi.
Isberget Sør drar selvsagt til Fredrikstad, og ønsker å fylle bussen med TIL-supportere!
Les mer her om kampen!
Søndag klokka 18.00 kommer laget med seriens særeste navn på besøk til Alfheim.
Odd Grenland kunne like gjerne vært navnet på en gammel gubbe, men det er navnet på laget som ligger på 4.plass i Tippeligaen, mens TIL er helt nede på 10.plass.
Men med seier søndag fosser TIL forbi Odd på den jevne tabellen.
Isbjørn mot kanarifugl er i utgangspunktet rimelig rått parti.
Slik har da også statistikken fra møtene mellom TIL og LSK på Alfheim opp gjennom årene utartet seg.
Her er en kort oppsummering før kampen.
Mandag skal TIL ta årets første seier, og Lars Iver Strand står på rett side.
På mandag gruser vi sleipe enga på Ullevaal.
Les siste nytt før kampen, og om billettinformasjon til de som skal på kampen mandag.
Søndag cirka klokka 19.50 kan det skje: TIL jubler for medalje!
Etter 18 års venting kommer NFF til Tromsø med medaljer.
Laget som skal gjøre sitt for å forhindre at bronsemedaljene blir igjen på Alfheim, er årets seriemestere Stabæk.
Ingen lett oppgave, men ett TIL-mannskap som er 90 minutter (pluss tillegg) unna sin første medalje på år og dag vil blø for drakta på søndag.
Det er en tid for det meste, på søndag er det tid for å høste inn medalje på Alfheim.
Isberget er klar!
TIL fikk med seg ett poeng etter 1-1 mot Brann i Bergen søndag kveld, og tar medalje neste helg med seier over Stabæk.
Her kan du lese FØR KAMPEN-artikkelen: Årets nest siste serierunde går av stabelen søndag klokka 18.00.
TIL tar turen til Bergen og Brann stadion, der fjorårets seriemestere står som vertskap i regnværet som er ventet å skylle Bergen i helga.
For statistikker og siste nytt om Brann-TIL, klikk på mer eller på overskriften.
Lørdag klokka 19.00 tar TIL imot Molde på Alfheim i årets nest siste hjemmekamp, når tippeligaen 2008 går inn i sin absolutte sluttfase.
Tre serierunder gjennstår, og TIL står med begge beina i kampen om en bronsemedalje, og med sølvet innen rekkevidde.
Men skal man ha ett reellt håp om medalje må sleipe Molde-spillere sendes hjem som visne blomster til rosenes by høstmørket har senket seg, og flomlysene er slått av.
Nok en høstklassiker er?
TIL ligger fortsatt på sølvplass før møtet med Viking i Stavanger.
Gullet glapp sannsynligvis med det pinlige tapet mot LSK, men på søndag er det nye muligheter.
For når TIL reiser til Stavanger er det for å reise seg etter en svak hjemmekamp, og for å sikre viktige poeng i høstens kamp for å ta hjem den første seriemedaljen på 18 år.
Neste år kan vi få se TIL i Europa, men da må poengfangsten fortsette.
Fire kamper gjennstår, og sesongen er på ingen måte over!
Ingenting er verre enn å tape for de gule halvtrønderne fra det forblåste tettstedet ytterst i Saltenfjorden.
Og ingen seier smaker søtere enn når Runar Berg & co lusker lutrygget og med senket hode av banen etter å ha blitt knust av Tromsøs rød- og hvitkledde helter, og de tilreisende
glimtsupporterne siger som en gul, surklende bekk nedover Kirkegårdsveien på vei mot fembøringen eller hva det nå er de er kommet til Nord-Norges hovedstad med.
Etter gårsdagens overkjøring av RBK har TILs trenerapparat en stor utfordring i å få Gutan ned på jorda igjen, og få dem til å skjønne at det er fullt mulig å tape for HamKam.
Husk at HamKam nylig slo Rosenborg hjemme!
TIL-spillerne må nullstille seg umiddelbart, og fokusere på kampen på Briskeby som bare er to dager unna.
Helgas kamp spilles borte mot Aalesund på Color Line Stadion (populært kalt "danskebåten") lørdag kveld.
Vi har faktisk vunnet alle bortekamper mot Aalesund i Tippeligaen!
Både i 2003 og 2007 vant vi 3-2, mens resultatet i 2005 ble 1-0 til oss.
Aalesund er hardt rammet av skader og suspensjoner, og ligger milevis bak oss på tabellen, så dette vinner vi vel lett?
Fjorårets bortekamp mot Stabæk (tap 0-5) huskes som et søkkvått mareritt i øsende regnvær for oss TIL-supportere som var.
På 0-4 grep vi til nordnorsk galgenhumor, og begynte å synge ”Alt det vi ber om, gi oss ETT mål”.
På 0-5 kunne vi selvsagt ikke gjøre annet enn å synge ”Heldig med været, vi var no heldig med været”.
Stabæk er en motstander vi har slitt seriøst med de siste to sesongene: Fire strake nederlag i serien + ett i cupens fjerde runde (også) forteller alt om det.
Søndag er det klart for oppgjør på Alfheim mot Fredrikstad FK.
Laget fra plankebyen har åpnet sterkt i årets sesong og ligger på en 3. plass, 4 poeng foran TIL.
Men på Alfheim har vi tradisjonelt et godt tak på FFK...
I 2005 ville de aldri ha oss tilbake til Aspmyra og i Bodø fikk man også viljen sin.
Bodø/Glimt rykket ned, de slapp å få oss på besøk og vi slapp å dra til Bodø.
Alle var glade og fornøyde.
Vel tre år senere har pipen fått en annen lyd i Bodø.
I Bodø har man gått for å få oppleve hele Nord-Norges stolthet, Tromsø IL og etter eget utsagn så går Bodøfolket og gler seg til TIL gjester Aspmyra 16. mai.
Må Tore Reginiussen spasere de 16 milene hjem fra Skjervøy etter cupkampen 2. pinsedag?
Tore sto fram i Bladet Tromsø denne uka og lovet å gjøre det hvis TIL går på et tap.
Det hører med til historien at Skjervøys spillende trener Øivind Pedersen spilte midtstopper ved siden av Tore da Alta slo oss ut av cupen i 2005.
Det var en liten bombe, men Alta spilte tross alt også i 1. divisjon.
Hvis vi skulle tape mot 3. divisjonslaget Skjervøy ville det være som om Tromsøya ble truffet av en meteor fra verdensrommet.
Men hva vet vi egentlig om Skjervøy?
Scoring på overtid igjen?
TILs bortekamper mot Rosenborg har en tendens til å bli avgjort i siste sekund.
Seinest fikk vi utvist en spiller i det 72. minutt, og RBK scoret sitt seiersmål fem minutter på overtid.
Og ingen TIL-supporter vil noen gang glemme ”miraklet på Lerkendal” i 2003, da Arne Vidar Moen på overtid scoret målet som berget tippeligaplassen.
Etter fire serierunder ligger vi foran Rosenborg på tabellen, og et godt resultat lørdag kveld på Lerkendal virker langt fra uoverkommelig.
På søndag får vi besøk av Viking.
Begge lag har gjort en god sesongåpning; nå gjenstår det å se hvem av brødrene Nilsen som kan smile mest til slutt.
Værmeldinga tyder på et nytt snødrama på Alfheim...
Molde FK.
Dette er et lag som kan komme til å gro seg inn i tabellen anno 2008 som et verdig lag i øverste divisjon, og det uten at noen burde bli overrasket. vant de hele 10 av 15 hjemmekamper.
At de i tillegg ledet an nesten hele sesongen med solid innsats gjorde at klubben rykket opp i rekordfart.
Endelig seriestart igjen!
Førstkommende søndag kl.18.00 braker det løs med bortekamp mot Lillestrøm.
Isberget Sør stiller med sine beste kvinner og menn på Åråsen, og ganske mange tar turen nedover fra Tromsø.
Isberget Sør har følgende melding til folket: ”Før serieåpninga mot Lillestrøm førstkommende søndag kl 18.00 blir det oppvarming på Andys Pub fra kl 13.00.
Det blir satt opp en buss fra puben kl 16.45 som kjører til Lillestrøm.
Møt opp og bli med å lage en skikkelig kick off samt varme opp sangstemmen før gullsesongen 2008 starter!”
Utbyttepolitikk Aksjonærene vil få avkastning i form av verdiøkning på aksjene og utbytte.
Selskapet har som målsetning å betale et utbytte som tilsvarer en tredjedel av årsresultatet, men utbytte vil også være avhengig av soliditeten i selskapet og hvilke muligheter selskapet ser i
markedet med hensyn til mulige oppkjøp eller annen ekspansjon.
Utbyttebeløp 2012 Det ble ikke utdelt utbytte på ordinær generalforsamling.
Dette er vår egen sang om Frukten i fra Lier Vi reiser rundt i Norges land på motorvei og stier Frukten, Frukten, oj oj oj Frukten, Frukten, oj oj oj Vi reiser rundt i Norges land på motorvei og
stier
Min venninne hadde en fiffig observasjon og korreksjon til makeløsteorien . Det ligger en slags magisk heftelse ved det å opparbeide deg status som makeløs.
I sekundet du entrer den makeløse dimensjonen faller guard’en din umerkelig hakepartiet og før du vet ordet av det er du verken makeløs eller makeledig, men makelig.
Arbeiderstrøket reddes
Rodeløkka var et typisk arbeiderstrøk.
Løkka forfalt under trange økonomiske kår, et ble etterhvert oppfattet som et mer eller mindre slumstrøk.
Derfor ble strøket planlagt revet slik at ny bebyggelse kunne settes opp.
Dette forverret faktisk området siden mange huseiere unlot å vedlikeholde trehusene siden - de skulle jo rives alikevel.
Men på 70-tallet var det endel studenter og yngre mennesker som ville det annerledes.
De kjøpte opp de falleferdige husene og flyttet inn i det idylliske området.
Dette ble til beboeraksjoner mot riving. etterhvert kom både det offentlige kulturminnevern og private organisasjoner som Fortidsminneforeningen og Selskapet for Oslo Byes Vel på banen.
Mange av husene fikk en totalrenovering.
Folkeopinionen og kommunepolitikerne snudde og gikk inn for bevaring.
Og i 1988 ble de gjenværende 137 trehusene på Rodeløkka erklært bevaringsverdige.
Navnet Rodeløkka kommer fra Stiftsprost Frederik Rode.
I 1854 kjøpte han området av Dælenengen gård.
Det sjarmerende gule trehuset som står i Langgata ble flyttet fra Gjerpen ved Skien og til sitt nye hjem på Rodeløkka.
Senere ble Rodeløkka overtatt av bøssemaker Hans Olsen fra Vågå.
Det var han som utparsellerte og solgte tomter til folk som så muligheten for å oppføre billige trehus her. dermed ble de en heftig byggeaktivitet på Rodeløkka frem til neste byutvidelsen i 1878
da murtvangen ble innført.
Det ble senere bygget flere leiegårder i mur innenfor trehusområdet.
Den kjente trehusbebyggelsen
Det er ikke helt historisk korrekt å kalle Rodeløkka en drabantby, men den gamle trehusbebyggelsen vokste frem som en forstad til Kristiania byen ble utvidet i 1859.
Nitten år senere gjorde en ny byutvidelse at Rodeløkka havnet innenfor bygrensen.
Samtidig ble det gjort slutt på byggingen av trehus - nå var det mur og stein som skulle gjelde.
Det geografiske Rodeløkka
Rodeløkka ligger mellom Københavngata i vest, Dælenenggata i nord, Trondheimsveien i øst, og Helgesens gate i sør.
Dermed grenser Rodeløkka til Dælenenga i vest og nord, Sofienberg i sør, og to strøksløse kvartaler i øst som igjen grenser til Ola Narr /Tøyen.
Freia var Norges største produsent av sjokolade, inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i Kraft Foods i 1993.
Freia ble grunnlagt i 1889 og kjøpt av Johan Throne Holst i 1892, som etter hvert utviklet Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge.
Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med Freiaparken og Freia-salen.
Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i Oslo.
Freia var en av de bedrifter i Norge som utlyste konkurranser både når det gjaldt emaballasje- og plakatdesign, og datidens mest kjente bildekunstnere deltok.
Da Freia skulle markedsføre sitt nye kakaoprodukt i 1912, ble det utlyst en navnekonkurranse - 12.000 bidrag. «Kakao Regia» vant.
Som motiv på kakaoboksen ble forslaget med Marabou-fuglen foretrukket.
Det ble så populært at en stilisert marabou ble firmaets varemerke fra 1915.
Basert på suksessen i Norge, grunnla Throne-Holst-familien i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Upplands Väsby utenfor Stockholm.
På grunn av et eksisterende svensk varemerke, måtte man velge et annet navn for den svenske fabrikken, og man valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo, Marabustorken.
Ergonomisk sett har BERNINA en betjeningsskjerm som sitter slik at du samtidig kan følge med på denne og nålens arbeide, - og sparer deg for mange unødvendige øye/hode-bevegelser.
Berøringsømfindtligheten på skjermen gjør det behagelig og foreta de ulike innstillinger og betjene maskinen.
TFT gir den 7 tommers store berøringsskjermen den beste bruksmåten med høyoppløselig gjengiving.
Havnåsfestivalen i hagen til Sonja og Gunnar Brudeli arrangeres fredag kveld.
Camilla Wiig Revholt, Leif Ingvald og Trygve Skaug står på artistlisten.
Det samme gjør viseklubben Lars og elever fra Havnås skole.
Lørdag er det tradisjonell sommerdag i bygda på Skjønhaug med Trøgstad-stjerner, frimarked for barn og Stmorritz.
Trygve Skaug skal fremføre sin nye sang hvor Bjørn Eidsvaag er inspirasjonskilden.
“The element” er stedet hvor ditt naturlige talent møter din personlige lidenskap!
Sagt med andre ord: når mennesker finner sitt element vil de føle seg mest som seg selv, de vil føle seg inspirert og vil kunne oppnå sitt høyeste potensial.
Å finne sitt element kan være utfordrende på mange nivåer.
Et av kapitlene i boken heter “What will they think?” Her forklarer Robinson hvordan mange av oss går gjennom livet uten å oppdage vårt egentlige talent og hva vi elsker å gjøre, fordi vi
sensurerer oss selv .
Årsaken til selvsensureringen er kort og godt: frykt . Frykt for å mislykkes, frykt for ikke være god nok, frykt for å framstå som ”needy”, frykt for å bli latterliggjort, frykt for
fordømmelse, frykt for fattigdom og frykt for det ukjente.
I tillegg kan ”gode” råd og meninger gitt av venner, familie, lærere etc. gjøre at du mister grepet om ditt eget talent.
Selv om dine nærmeste ønsker deg godt og har de beste intensjoner, kan deres forventninger til og tanker om deg være til hinder for oppdagelsen av ditt talent.
Som et utmerket eksempel på dette forteller Robinson en historie om Paulo Coelho som ikke mange kjenner til.
Paulo Coelho er en av verdens mest leste forfattere, og har bl.a. skrevet Alkymisten som er solgt i 25 millioner eksemplarer verden over.
Som tenåring var han lidenskapelig opptatt av å skrive og drømte om å bli forfatter.
Hans foreldre mente derimot at å forfølge en slik drøm ville være å kaste bort livet sitt, og at han heller burde bli advokat.
Da Paulo ikke ville høre på dem, bestemte de seg for å få han innlagt på psykiatrisk sykehus.
Ikke bare en gang, men tre ganger.
Der ble Paulo behandlet med elektrosjokk for at han skulle ”ta til fornuften”.
Til mange millioner menneskers glede virket ikke behandlingen på Paulo.
Heldigvis, eller forhåpentligvis, er det ikke mange av oss som opplever at andre mennesker går så hardt inn som Paulos foreldre for å styre oss i den retning de mener er riktig.
Allikevel kan vår mer eller mindre bevisste, og mer eller mindre velbegrunnede, frykt for hva andre vil tenke om oss gjøre at vi følger en vei som er sosialt akseptabel, selv om det ikke er VÅR
VEI.
Ken Robinson skriver videre om hvordan tradisjoner, kulturelle forestillinger og gruppetenkning fører til at mange holder tilbake sine beste og mest kreative sider.
Jeg snakker stadig vekk med godt voksne mennesker, også de med høy utdanning og godt betalte jobber, som enda ikke har funnet ut hva de skal «bli når de blir store”.
Kanskje har de fremdeles ikke oppdaget stedet hvor deres talent møter deres lidenskap?
Kanskje har de ikke en gang turt å lete?
Jeg håper at Zuna kan være et sted du kan gå for å lete etter din indre stemme og finne ditt element!
Hva er HMS!
Innledning
I denne første økten du skal jobbe deg igjennom vil du få et utgangspunkt for å forstå hva Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er.
Fra å være krav om hygiene og vernetiltak på maskiner i fabrikker på slutten av 1800 tallet, er dagens HMS-arbeid blitt mer omfattende.
Dette har sammenheng med både de omstillinger som har skjedd i næringslivet, men også den teknologiske, samfunnsmessige og økonomiske utviklingen.
Du kommer til å jobbe deg igjennom materialet video, oppgaver og fagstoffet som følger med kurset.
Flere plasser vil det være henvisninger/lenker til annen litteratur, artikler og lovverk du finner på Internett.
Vi anbefaler at du tar deg tid til å se nærmere på disse henvisningene både med tanke på utdypende informasjon om denne økten, men også for at du senere skal ha kjennskap til de muligheter som
finnes via Internett.
Definisjoner
Helse, Miljø og Sikkerhet er et begrep som har kommet mer i vinden de siste årene og overtar nå etter internkontroll.
Trolig vil du finne begge begrepene i fremtiden.
Årsaken til dette er at da Internkontrollforskriften ble første gang iverksatt 01.01. 1992 ble ordene Internkontroll og Internkontrollsystem mye benyttet i forskriften.
I senere revisjon av forskriften (01.01. 1997) var begrepet skiftet ut med Helse, Miljø og Sikkerhet.
Internkontroll ble med videre, men i form av en parentes.
Å sette fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet er et bedre valg da dette sier noe konkret om hva det dreier seg om.
Forkortelse for helse, miljø og sikkerhet og er et helhetlig begrep for alle forhold i bedriften som omfattes av virkeområdet for HMS-forskriften.
Ofte benyttet ensbetydende med arbeidsmiljø, men omfatter også bl.a. brannsikkerhet og ytre miljø.
Helse
Med helse menes fravær av sykdom samt fysisk, psykisk og sosial velvære.
Helse retter seg også mot den øvrig befolkningen i forhold til at bedriften ikke forurenser det ytre miljø.
Miljø retter seg både mot det ytre miljøet og arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøet er summen av de faktorer som påvirker arbeidstakeren fysisk, psykisk og sosialt i positiv eller negativ retning.
Med ytre miljø vil dette bety å ta ansvar for å forebygge mot forurensning (utslipp) fra bedriftens virksomhet til luft, vann og jord.
Sikkerhet
Med sikkerhet tenker vi på sikkerhet for mennesker og materiell - ikke sikkerhet i forhold til innbrudd, industrispionasje etc.
Safety ikke Security, men i dag er det oftere behov for å se på tiltak som omhandler sikring av penger, m.m. for igjen å trygge arbeidsplassene.
Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-,
miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Et annet ord for internkontroll er egenkontroll som innebærer at bedriften selv skal påse at den følger aktuelt regelverk.
Innføring i begrepet Internkontroll / HMS
Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) trådde første gang 1 januar 1992.
Forskriften ble en paraply for flere lovverk.
Kravet til egenkontroll, systematikk og dokumentasjon ble skjerpet.
For den ansvarlige i en bedrift innebar forskriften en plikt til å organisere et systematisk HMS-arbeid.
En større revidering av forskriften skjedde i 1996 med ikrafttredelse fra 1 januar 1997.
Fra dette tidspunkt skiftet også forskriften navn til Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll).
Innføringen av Internkontroll / HMS i Norge!
"Forskrift om internkontroll / HMS" er et resultat av samfunnets erfaringer med private og offentlige virksomheters manglende evne og vilje til å etterleve lover og forskrifter som omfatter helse,
miljø og sikkerhet.
Det skjer for mange ulykker, sykefraværet er for høyt og det er for mange branner og forurensningsuhell.
I tillegg til arbeidsmiljøloven, innså myndighetene at de trengte nye virkemidler.
Internkontrollforskriften ble vedtatt av myndighetene for å bedre på ovennevnte situasjon og trådde i 1992.
Utgangspunktet for forskriften bygger på de positive erfaringer som var gjort innen offshorenæringen, som i flere år hadde drevet HMS-arbeid basert på internkontroll.
Mange bedrifter har i arbeidet med å innføre internkontroll fokusert for mye på kravet om dokumentasjon.
Dette har resultert i store papirsystemer for HMS som ikke lar seg følge opp i praksis.
De har glemt at det viktigste er hva bedriften gjør, ikke hva som skrives.
Internkontroll er helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid satt i system!
Mange synes denne enkle definisjon av internkontroll er bedre enn den som sto i den gamle IK-forskriften.
Selv om denne definisjonen kan være litt enkel for juristene, er det i hovedsak systematikk som er nøkkelen til godt internkontrollarbeid.
Dette forutsetter selvfølgelig at bedriften har noe aktivitet å systematisere.
En definisjon utledet av den gamle forskriften blir mer presis: I følge forskriften innebærer internkontroll at bedriften selv må se til at lover og regler innenfor HMS området overholdes.
De systematiske tiltak som bedriften gjennomfører for å få til dette kalles internkontrollsystem.
I dag kalles gjerne et slikt system også for et HMS-system.
Gjennom bl.a. å dokumentere hvordan dette arbeidet gjennomføres har bedriften tilfredsstilt forskriftens krav.
Bedriften må i oppstarten stille seg følgende spørsmål: "Hvordan skal vi organisere oss og arbeide med HMS slik at vi overholder de krav som stilles til oss gjennom lover og forskrifter?". ?
Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (internkontroll) innebærer ikke noen endringer i de krav som stilles til helse-, miljø- og sikkerhetstilstanden i de øvrige lover og forskrifter.
Forskriften fastsetter prinsipper for hvordan helse, miljø og sikkerhetsarbeidet skal gjennomføres.
Forskriften omfatter følgende lover:
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven)
Det anbefales saaledes at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet.
Fabrikktilsynsloven av 1892
Grunnlaget for vår arbeidervernlovgivning ble lagt ved lov av 27. juni 1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker m.v. . Det er nå over 100 år siden.
Loven kom som et resultat av industrialiseringsprosessen omkring århundreskiftet for å dempe de skadevirkninger som kom av industrialsiseringen. 50 år tidligere kom den første lov tilsvarende som
i Norge i England.
Loven hadde som hovedformål å verne arbeiderne, men hadde også en tilleggsfunksjon i det den skulle gjøre det mulig for myndighetene å oppdage og isolere epidemiske sykdommer så tidlig som mulig
for å verne de høyere samfunnslag.
En mente på denne tid at epidemiske sykdommer som var datidens store helsetrussel oppsto i arbeiderklassen.
Den nye næringsgren, industrien, utviklet seg temmelig fritt før fabrikktilsynsloven i 1892.
Industrien var ikke bundet av restriksjoner som tok hensyn til arbeidernes ve og vel.
Flere misforhold åpenbarte seg etter hvert.
Det som samfunnet først fikk øynene opp for, var barnearbeidet.
En skolekommisjon fant at barnas arbeid i fabrikkene gikk undervisningen.
På denne tid var det også vi fikk de første tilløp til den arbeiderbevegelse som siden skulle bli en viktig drivfjær på arbeidervernlovgivningens område.
Kong Oscar tok på denne tid selv iniativ til spørsmålet om å nedsette en kommisjon for å drøfte spørsmålene om ulykkes- og alderstrygd for arbeiderne.
En tilsvarende kommisjon var blitt oppnevnt i Sverige i 1884.
Bakgrunnen var å motvirke tendensen til misnøye og uro blant arbeidsfolket.
Arbeiderne hadde begynt å gjøre sine krav gjeldende, og i disse årene ble resolusjoner om 10-timers dag vedtatt.
Loven av 27. juni 1892 om Tilsyn med Arbeide i Fabrikker m.v. trådte 1. juli 1893 og var den første arbeidervernlov.
Den kom til å inneholde bestemmelser om forebyggelse av arbeidsulykker og helsefare, om særvern for kvinner, barn og unge arbeidere, om kontraktsvern og om offentlig tilsyn.
Lov om tilsyn med Arbeide i Fabrikker, 1909
Lov om tilsyn med Arbeide i Fabrikker ble avløst av lov av 10 sept. 1909 med samme tittel.
Virkeområde for loven ble utvidet til å omfatte all industriell virksomhet hvor det ble nyttet mekanisk drivkraft av en viss størrelse og håndverksbedrifter med minst 5 arbeidere.
Tilsynet ble også forsterket ved at det fra tidligere skulle være 2 mannlige fabrikkinspektører til nå å skulle også være en kvinnelig fabrikkinspektør og minst én kvinnelig assistent.
Lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter, 1915
I forbindelse med arbeidstidsreguleringen i 1915 skiftet loven imidlertid navn idet lov av 18. september 1915 om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter ble vedtatt.
Ved dette tidspunkt ble det fastsatt at normalarbeidstiden ikke måtte være over 10 timer i døgnet og 54 timer i uken.
For arbeid under dagen i gruver, i smeltehytter og i bok- og avistrykkerier ble grensen satt til 48 timer i uken.
I samband med begrensning av den alminnelige arbeidstids lengde var det også nødvendig å hindre omgåelser ved regulering av adgangen til å bruke overtidsarbeid.
I loven av 1915 ble fastsatt regler om begrensning av antall timer overtid pr. uke og over en 4-ukersperiode, men ikke noe om vilkår for bruk av overtidsarbeid.
Lov om arbeidervern, 1936
Den neste store endringen skjedde da den nye lov av 19. juni 1936 om arbeidervern ble vedtatt og satt fra 1. januar 1937.
Loven fikk et langt større virkeområde enn de tidligere lover og kunne karakteriseres som en alminnelig arbeidervernlov.
Med noen unntak dekket den faktisk alle arbeidsforhold og skilte ikke mellom kropps- og åndsarbeidere eller mellom størrelsen eller arten av bedrifter.
Den nye loven inneholdt på to områder nye bestemmelser av prinsipiell art.
For første gang ble alminnelige bestemmelser om vern mot usaklig oppsigelse og om ferie gjennomført.
Bestemmelsene om vern mot usaklig oppsigelse bar tydelig preg av kompromissløsning, men de mange rettssaker gir klare signaler om at bestemmelsene fikk stor betydning.
Feriebestemmelsene ble avløst av ferieloven av 14. november 1947 som innførte 3 ukers ferie.
Lov om arbeidervern, 1956
Loven av 1956 inneholdt en rekke nye bestemmelser.
Det kan nevnes regler:
høyspenningsanlegg".
Dette er årsaken til 29 av ulykkene, 22 av disse er ulykker på lavspenningsanlegg.
14 av ulykkene på lavspenningsanlegg skjedde i installasjonsvirksomheter.
Viktige årsaker til ulykkene er for dårlig planlegging og manglende bruk av isolerverktøy og isolerhansker.
Bedre rutiner i virksomheten hadde sannsynligvis ført til at mange av disse ulykkene hadde vært unngått.
Tilsyn med installasjonsvirksomheter er derfor et satsingsområde frå Produkt- og Elektrisitetstilsynets side.
Branner
Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner og det registreres årlig over 3.000 bygningsbranner, det vil si 8-9 branner hver dag.
Over halvparten av disse er boligbranner.
Bygningsbranner koster 2,5 milliarder kroner i forsikringsutbetalinger hvert år.
De fleste brannene skyldes menneskelig svikt.
Arbeidsrelaterte skader
Antallet yrkesskader som blir innmeldt, varierer selvsagt noe fra år til år, men har i de senere år stabilisert seg på en 35.000 pr.år.
Man regner i dag med at bare 1-2 av 4 skader meldes til Arbeidstilsynet - en underrapportering på mellom 50% og 75%.
Det har bla.
Annet sammenheng med at arbeidsgivere ikke har noen økonomisk motivasjon til å melde skader som fører til mindre enn 16 dagers fravær og som derfor ikke dekkes av folketrygden.
Arbeidstilsynet regner med at de fleste alvorlige skadene blir innrapportert.
Overslag fra Norges naturvitenskapelige forskningsråd viser at arbeidsulykker og skader på personer og materiell koster samfunnet mer enn 30 milliarder kroner pr.år.
Arbeidstilsynets mål er at antallet skader i arbeidslivet skal reduseres, og at andelen som meldes til Arbeidstilsynet skal øke.
Det har imidlertid vært en økende trend i tilmeldingen de siste årene.
På slutten av 80-tallet mottok Arbeidstilsynet omlag 25.000 meldinger om yrkesskader årlig, mens det de siste årene har ligget på ca. 35.000.
Dødsulykker
I 1999 omkom totalt 57 mennesker i forbindelse med arbeid.
Blant de mest utsatte bransjene er som tidligere bygg- og anlegg, transport og jordbruk.
Fall er den viktigste enkeltårsaken til ulykker i bygg og anlegg, mens trafikkulykker er viktigst innen transport.
De fleste ulykkene innen jordbruket er relatert til bruk av traktor.
Oppsummering
Hvilke typer statistikk (rapportringer) har du internt i din bedrift?
Hvordan vil du vurdere din egen bedrifts situasjon ut fra denne rapporteringen?
Lovverk og veiledninger
Myndighetene utarbeider og forvalter lover og forskrifter, i tillegg kommer de også med veiledninger som er ment å forklare og konkretiserer lovteksten.
En forskrift er vanligvis hjemlet i henhold til en eller flere lover.
Med hjemlet menes det at forskriften er knyttet til en lov og at den er ment å utdype en §, kap etc. i loven.
Veiledninger som utarbeides av myndighetene er en ikke, i motsetning til lover og forskrifter, pålagt å måtte følge hvis ikke myndighetene pålegger bedriften å følge enkelte veiledninger.
Det er ofte hensiktsmessig å følge veiledninger som er aktuelle da disse både er konkrete og fordi myndighetene bruker å henvise til dem.
Det finnes veiledninger som er av en slik karakter at de nærmest har en funksjon tilsvarende en forskrift.
Et eksempel på dette er veiledning om klima på arbeidsplassen (inneklima) best.nr. 444.
Arbeidsmiljøloven
Hvem gjelder loven for ?
Arbeidsmiljøloven gjelder for bedrifter som sysselsetter arbeidstakere unntatt de som arbeider innen sjøfart, fiske, fangst og oljeutvinning.
Dette betyr bl.a. at enmannsbedrifter ikke direkte er pålagt krav om internkontroll for etterlevelse av forskrift med hjemmel i arbeidsmiljøloven.
Slike virksomheter kan imidlertid bli omfattet av et samordnet IK-system i tilfeller hvor de utfører arbeid sammen med andre virksomheter på samme arbeidsplass.
Viser også til egen forskrift for enmannsbedrifter i bygg og anleggsbransjen.
Kort om arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgiver har ansvaret for at kravene i loven følges, og at arbeidsmiljøet i egen virksomhet er sikkert og godt.
Ansvaret er utdypet og forsterket i forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) som trådte i 1992 og senere er kommet i en revidert form som trådde 01.01.
Arbeidsmiljøloven er delt opp i kapitler.
Eksempelvis omhandler kapittel 2 "Krav til arbeidsmiljøet", kapittel 3 "Arbeidsgiverens- og arbeidstakerens plikter, kapittel 7 "Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonale" og kapittel
Feil og mangler skal rapporteres og rettes.
Elektroinstallatør signerer på avviksskjema at arbeidet er utført.
Denne arkiveres for ettertiden.
Driftsforskriftene stiller krav ved arbeid med strøm både til utførelse, kvalifikasjoner etc..
Om dette emne henvises til egne moduler for lavspenning og høyspenning.
Produkt- og Elektrisitetstilsynet er den sentrale myndighet som forvalter områdene elsikkerhet og sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester.
Produkt- og Elektrisitetstilsynet er administrativt underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet og rapporterer dit når det gjelder elsikkerhet.
Når det gjelder sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester, rapporterer Produkt- og Elektrisitetstilsynet til Barne- og familiedepartementet.
Viktige oppgaver:
Reduksjon av ulykker med elektrisk årsak
Reduksjon av branner med elektrisk årsak
Sikkerhet i forbindelse med forbrukertjenester
Reduksjon av ulykker blant barn
De fleste e-verk er i følge tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innen vedkommende anleggs forsyningsområde.
E-verket er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og utøver tilsyn under Produkt- og Elektrisitetstilsynets kontroll. (Tilsyn av bedriftenes internkontrollarbeid innenfor
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.)
Forurensningsloven
Hvem gjelder loven for ?
Kort om lovverket
Lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 (Forurensningsloven) trådte 1. oktober 1983.
Loven gjelder for de fleste forurensningskildene utenom transportsektoren.
Den slår fast at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det.
Slik tillatelse er for enkelte virksomheter og på visse vilkår gitt i lovens § 11 eller i forskjellige forskrifter om forurensende virksomhet.
Hovedregelen er at forurensende virksomhet må ha konsesjon (individuell tillatelse) fra forurensningsmyndighetene.
Forurensningslovens §28 setter videre forbud mot forsøpling.
I forurensningslovens kapittel 8, som trådte 1.8. 89 er det gitt regler om forurensernes erstatningsansvar.
Forurensningsloven administreres av Miljøverndepartementet.
Søknad om utslippstillatelse for industrivirksomhet o.l. skal sendes til Statens forurensningstilsyn.
To av de mest kjente forskriftene som er hjemlet i Forurensningsloven er forskrift om brunt papir og spesialavfallforskriften.
Statens forurensningstilsyn, SFT
Statens forurensningstilsyn ble opprettet i 1974 ved å slå sammen Statens Vann- og avløpskontor og Røykeskaderådets sekretariat.
Etatens myndighet er basert på forurensnings- og produktkontrolloven.
SFT er underlagt Miljøverndepartementet og har som sentrale oppgaver å bekjempe forurensning, støy og avfall.
SFT skal også følge opp miljø- og helseskadelige stoffer og produkter.
Etaten har hovedansvar for tiltak mot industriforurensning, leder beredskapsarbeidet mot olje og annen akutt forurensning.
De har også et generelt ansvar for overvåking av forurensningstilstanden i luft og vann.
Hvert år utgis en rapport om forurensningstilstanden i Norge.
SFT har faglig instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannens miljøvernavdelinger innen områdene landbruk, kommunalt avfall og avløp, fiskeoppdrett, spesialavfall, og overfor enkelte industribransjer.
Genteknologiloven
Hvem gjelder loven for ?
Loven gjelder for bedrifter og personer som fremstiller og bruker genmodifiserte organismer.
Loven gjelder også for stoffer og produkter som består av eller inneholder genmodifiserte organismer.
Loven har også noen unntakstilfeller.
Kort om loven
Genteknologiloven regulerer helse-, samfunns- og miljømessige og etiske vurderinger knyttet til framstilling og bruk av genmodifiserte organismer.
Når annet lovverk regulerer de samme organismene ut fra andre hensyn, f.eks. landbruksfaglige, vil lovene gjelde side om side.
All virksomhet som omfattes av genteknologiloven er delt inn i to hovedgrupper, hhv. innesluttet bruk og utsetting.
Innesluttet bruk er den virksomheten som foregår i godkjente lukkede anlegg og laboratorier, og reguleres i kap. 2 i loven.
Utsetting er all øvrig framstilling og bruk av genmodifiserte organismer.
Reglene om utsetting finnes i kap. 3 i loven.
Hvem har ansvaret for loven?
Loven hører under Sosial- og helsedepartementet (SHD) når det gjelder innesluttet bruk, og under Miljøverndepartementet (MD) når det gjelder utsetting av genmodifiserte organismer.
Teksten er hentet fra Arbeidervern, utgitt av Direktoratet for Arbeidstilsynet.
"Snørr og tårer rant og etterhvert kjentes det som vi gikk i en salig rus," fortalte to gutter på 18 og 20 år.
De ble sendt nedi forpiggen på et redningsfartøy for å male med sterkt helsefarlig maling.
Uten verneutstyr eller friskluft tilførsel.
Arbeidsgiver, et stort bergingsselsskap på nord-vest landet, fikk en bot på kr. 30.000 og ble tilkjent saksomkostninger.
Dette skjedde:
A og B hadde fått seg sommerjobb, og skulle male forpiggen - et trangt rom med to etasjer - på et redningsfartøy.
De to fikk ingen opplysninger omverneutstyr eller hvor farlig malingen var.
Denne viste seg å være av den mest helsefarlige typen, merket YL-gruppe 5.
Etterat de hadde pakket løst rust, begynte malingen.
De merket at den luktet sterkt og etter en stund begynte det å renne fra nese og øyne.
De kløv opp på dekk for å trekke frisk luft, og fortsatte malingen.
Etter spisepausen reagerte de mye sterkere.
Snørr og trer rant, og de ble omtåket.
Vernemaske som sniffeklut De prøvde å skaffe seg gassfiltermasker, men endte opp med vanlige støvmasker av papir som ikke hjelper mot gasser.
De ble da også raskt like dårlige og måtte igjen på dekk.
I følge vitneforklaringen møtte de en rasende arbeidsgiver som jaget dem ned igjen.
Det ble så lagt en friskluftslange til nedre dekk, men dette hjalp slett ikke.
Av mangel på utsuging ble det ingen gjennomlufting i det trange rommet.
De fikk ikke nok oksygen.
Likevel fortsatte de arbeidet på hvert sitt dekk fordi de hadde fått forståelse av at de ellers ikke ville få noe arbeid å gjøre.
De ville gjøre arbeidet ferdig, men passet på a holde kontakten med hverandre for å kontrollere at begge var ved full bevissthet.
Mor tar affære Etter en stund oppdaget A at han ikke fikk kontakt med B og sørget for å få ham opp i frisk luft, slik at han kviknet til igjen.
Senere ble rollene skiftetom: B fant A i en apatisk og kraftløs tilstand.
Så bar det nedi fotpiggen igjen resten av arbeidsdagen.
Utpå formiddagen fikk de besøk av B's bror.
Han syntes forholdene var såpass ille at han kontaktet moren.
Men guttene ble på jobb ut dagen og sjanglet hjem, som om de hadde vært på kjemperangel.
B gikk i gulvet.
Mor grep inn, sendte guttene til legevakten og varslet Arbeidstilsynet.
Da var de kommet seg til hektene igjen.
Men tilstanden ble vurdert til å være en akutt reaksjon på løsemiddel med slimhinne- og ruseffekt.
Spørsmål
Hva antar du var årsaken til ulykken?
Se i arbeidsmiljøloven og vurder hvilke §’er som du mener ble brutt i dette tilfelle.
Se kapittel 2 i arbeidsmiljøloven.
Hvilke forskrifter ville du også vist til?
(se oversikt over forskrifter hjemlet i henhold til arbeidsmiljøloven i Adekvat IK/HMS)
Hvem mener du er ansvarlig for denne hendelsen?
Arbeidsmiljøfaktorer
Nå skal vi ta for oss en del av de vanligste arbeidsmiljøfaktorene og gi en kort presentasjon av hver enkelt av de.
Vurder hvilke som er de mest aktuelle for deg i din arbeidssituasjon.
Å kjenne til de ulike arbeidsmiljøfaktorene er en stor fordel når en skal vurdere risikoen ved ulike arbeidsoppgaver som skal utføres, lokaliteter eller ved vurdering av forskjellig teknisk utstyr.
Støy er uønsket lyd i alle former, og ingen mennesker liker støy.
Derimot kan mange foretrekke et høyt lydnivå, når de lytter til musikk de selv har valgt.
Støy på arbeidsplassen er årsak til en av de vanligste yrkesskader, nemlig hørselstap.
Visse typer støy (lyd fra skudd, boltepistol, sleggeslag mot jernplate) har en slik karakter at de kommer som et sjokk på hårcellene i øret og dreper dem momentant.
Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke finnes noe teknisk eller medisinsk botemiddel for hørselstap der hårcellene er ødelagt.
Hørselen er tapt for bestandig.
Støy gjør det vanskelig å føre samtale og å oppfatte nyttig lyd.
Støy kan også være en medvirkende faktor til psykisk belastning.
Trivselen på arbeidsplassen nedsettes av støy som enten virker sjenerende og/eller hørselsskadelig.
Når man må bruke hørselsvern for å redusere støybelastningen og unngå hørselstap, fører det med seg ulemper som vanskeligere å kommunisere med kolleger, vanskeligere å høre faresignal og
enkelte opplever hørselsvern ubehagelig å ha på.
Reduksjon av lydnivået på arbeidsplassen er derfor en viktig oppgave og bruk av personlig verneutstyr er ment å være en siste utvei som kan benyttes ved bestemte arbeidssituasjoner hvor andre
tiltak er vanskelig å innføre.
I soner med lydnivå over grenseverdiene og hvor det oppholder seg personer over lengre tid skal sonen/rommet merkes.
Også rom hvor personer ikke oppholder seg over lengre tid skal merkes.
I tillegg til skilting som kreves etter forskriften, bør det også sørges for instruks til arbeidstakerne om at hørselsvern skal benyttes.
Lovverket
Arbeidsmiljølovens §8e og §9 pkt. 1 omhandler forholdene omkring støy.
I tillegg finnes flere forskrifter samt veiledninger/orienteringer.
Det finnes en egen støyforskrift som stiller krav til støynivået på arbeidsplassen. (Forskrift om Støy på arbeidsplassen, best.
Nr. 398A). Videre nevnes spesielt veiledningen Støydata for maskiner og utstyr.
Still alltid krav ved innkjøp av nytt utstyr og nye maskiner.
Kjemiske stoffer
Arbeidsmiljølovens §§11 og 18 regulerer forholdene omkring kjemisk helsefare. §11 omhandler bruken av kjemiske stoffer og §18 tar for seg importør og produsentens ansvar og plikter.
I tillegg finnes det flere forskrifter som forskrift om produktdatablad og stoffkartotek, forskrift om YL-merking og forskrift om forplantingsskader og arbeidsmiljø.
Tilsvarende forskrifter finnes også hjemlet i henhold til både forurensingsloven og brannvernlovgivningen.
Da i sammenheng med faren for forurensing og brannfare.
I forhold til andre yrkesgrupper er ansatte i elverkene relativt lite utsatt for kjemikalier som en i dag vet medfører helsefare.
I kortere perioder kan det likevel være aktuelt å bruke kjemikalier som under bestemte betingelser kan være farlige.
Nedenfor er nevnt noen eksempler på områder hvor en kan utsettes for kjemisk helsefare.
Kreosotimpregnert treverk, stolper
Svovelsyre
Batterisyre brukes i blyakkumulatoranlegg.
Gassutvikling
Ved bruk av sprengstoff, krympeplast og herdeplast
Karbondioksyd brukes som brannslukkingsmiddel i større elektriske anlegg
Avgass fra forbrenningsmotorer som bergbormaskiner, motorvinsj og traktorer
Når en arbeider i situasjoner hvor det er fare for kjemisk helsefare er det viktig å sikre seg nødvending vernetiltak som avsug og personlig verneutstyr.
Elektrisitet
De aller fleste ulykker skyldes vekselstrøm, fordi det er denne strømtype som er så godt som enerådende i kraftproduksjon, distribusjonsnett, industri og i hjemmene.
Produkt- og elektrisitetstilsynet gir hvert år ut en fyldig årsberetning, som inneholder forskjellige statistikker over skader og ulykker på grunn av elektrisiteten.
Beretningen er lærerik og nyttig lesing.
I lav- og mellomspenningsanlegg er ulykkene ofte forbrenningsskader.
Det viser seg at de fleste ulykkene skjer under montering, under målearbeid eller ved sikringsskifte i tavle, stativ eller skap.
Ved montering er kortslutning oftest forårsaket av uisolert verktøy, av ledere eller materiell det arbeides med.
Under målearbeid er ofte feil bruk av måleapparat eller måleklemmer årsak til kortslutning.
Ved sikringsskifte skyldes kortslutningen gjerne deler av sikringer eller uisolert verktøy.
Felles for de fleste av disse ulykkene er at ansikt og hender får verst medfart.
Ved lavspenningsulykker er det som regel en hånd eller begge hender som etablerer kontakten.
Dette er grunnen til at lavspenningskader sjelden eller aldri medfører bevisstløshet, da hjernen ligger utenfor strømbanen.
Kort oppsummert kan skadene resultere i hjertestans.
De aller fleste overlever en lavspenningsulykke, men de kan få mer eller mindre invalidiserende brannskader i hender.
Lysbuebrannskader kan også være et faremoment, særlig i anlegg med store effekter.
Faren for at det oppstår lysbue, øker med spenningen og er større ved likestrøm enn ved vekselstrøm.
Ved berøring av spenningsførende deler i høyspenningsanlegg oppstår ofte lysbue-kortslutning.
Lysbuekortslutning kan også oppstå ved:
Prinsipielt er skadene av samme art som ved lavspenningsulykker, men det er en stor gradsforskjell.
Høyspenningsskader har gjerne et dramatisk forløp, og kan føre med seg de mest uventede og livsfarlige komplikasjoner.
Høyspenningssjokk som treffer hodet, kan føre til døden.
Det som dominerer bildet ved høyspenningsulykker, er brannskadene.
De kan arte seg som:
Ren lysbuebrannskade (person skade av det intense blaffet fra lysbuen, ingen strømgjennomgang)
Kombinert lysbue- og kontaktbrannskade (skadetype som kan oppstå når en person har jordforbindelse med føttene, samtidig som hans hender kommer innenfor overslagsavstanden fra en leder).
Kontaktbrannskade (skadetypen er oftest lokalisert til armer og ben som oftest etablerer kontakten.)
Det hender ofte at personer ikke bare brenner seg, men også pådrar seg andres skader.
Nedstyrtning fra master hender ikke så sjelden og kan føre til alvorlige hodeskader, arm- eller benbrudd og skader av indre organer.
Krampaktige muskelrykninger kan fremkalle knusningsbrudd i ryggsøylen, spesielt i dens midtre del, og i skulderleddene.
Akutte forvirringstilstander etter alvorlige ulykker er ikke uvanlig.
En person kan i slike situasjoner reagere helt uberegnelig , og risikerer å skade seg ytterligere når han handler i panikk.
Arbeid utendørs
En stor del av arbeidet ved elverkene foregår utendørs eller i ikke oppvarmede lokaler.
Temperatur og nedbørsforhold kan derfor utsette mannskapene for harde fysiske påkjenninger, spesielt i vintermånedene.
Mye reparasjons- og feilrettingsarbeid har sammenheng med været, og foregår ofte under vanskelige forhold.
Forfrysninger på fingre og føtter er ikke uvanlig.
Lettere forfrysninger kan gi hudskader som likner brannskader.
Trekk og stadig forflytting mellom steder med ulik temperatur er harde påkjenninger.
De klimafaktorer som betyr mest for kroppens varmeregulering er temperatur, luftfuktighet og lufthastighet (vind, trekk).
Ved utendørs arbeid er det vindhastigheten som bestemmer i stor grad hvor kaldt det virker, og hvor stor risikoen for frostskader er.
Det finnes tabeller for såkalt effektiv temperatur, hvor vinden teller med i beregningen. vil en effektive temperatur være - 31 grader C ved - 10 grader C i stiv kuling.
Under ekstreme værforhold bør en kunne ha mulighet til å omprioritere på arbeidsoppgavene for å unngå de hardeste belastningene.
Påkledningen har stor betydning for hvordan klimaet oppleves og valg av klær bør ta hensyn både til det klima en skal kunne jobbe og kravet til at en skal jobbe med elektrisitet.
Av hensyn til brennbarhet bør personell som arbeider i høyspenningsanlegg ikke benytte vanlig nylon arbeidsklær.
Bomull eller spesialstoff anbefales.
Arbeid innendørs (inneklima)
I Norge oppholder vi oss gjennomsnittlig omkring 90% av tiden innendørs, enten i hjemmet, på arbeidsplassen eller i skoler og institusjoner.
Inneklima får derfor stor betydning for trivsel og helse.
Arbeidsmiljølovens §8 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, generende eller belastende
forurensninger.
Ifølge lov om vern mot tobakkskader, §6, har arbeidstakerne krav på røykfri luft i arbeidslokaler og møterom m.v. hvor to eller flere personer er samlet.
Inneklimaets effekt på mennesker skyldes den samlede påvirkning av alle komponenter som inngår i begrepet inneklima.
Man kan kort nevne komponenter som støv, tobakksrøyk, varme, kulde, trekk, rengjøringsforhold, allergifremkallende stoffer osv.
I veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, utgitt av Direktoratet for Arbeidstilsynet gis en rekke forslag til normer og råd for hva som er viktig å være oppmerksom på for å få et
best mulig inneklima.
Det anbefales at lufttemperatur på arbeidsplassen holdes under 22°C til de tider med oppvarmingsbehov.
Individuell regulerings mulighet må tilstrebes.
Videre gis det anbefalinger vedr. trekk, varmestråling etc.
Psykososialt arbeidsmiljø
Psykososialt arbeidsmiljø spiller en stadig viktigere rolle for den totale påvirkningen vi utsettes for på arbeidsplassen.
Dette har sammenheng med at vi får bedre kontroll med de fysiske miljøfaktorene samtidig som at nye arbeidsoppgaver ofte er mer spesialisert og krever mer kompetanse og mental innsats.
I lovverket reguleres det psykososiale arbeidsmiljø i arbeidsmiljølovens §12.
Den handler om hvordan arbeidet skal være tilrettelagt og om hvordan forholdet skal være mellom arbeidstakerne.
Det psykosoiale arbeidsmiljøet inkluderer en rekke faktorer som informasjon, kommunikasjon, frihet i arbeidet, opplæring, innflytelse på egen arbeidssituasjon og en meningsfylt arbeidssituasjon.
Alle disse faktorene har med ledelse å gjøre, og lederen spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen.
Disse faktorene er vanskelige å måle og det kan være vanskelig å forvente at lederen skal kunne rapportere nøytralt om sin egen rolle som arbeidsmiljøfaktor.
Derfor er det viktig å finne kartleggingsformer som ivaretar anonymitet og gjerne gjennomføres i samarbeid med eksterne som verne- og helsepersonale.
I dagens situasjon i mange innen kraftbransjen er nok de ansattes usikkerhet om fremtiden en fremtredene faktor vedrørende det psykososiale arbeidsmiljø.
Endring av måter å utføre arbeidsoppgaver på, møte med en ny bedriftskultur og spørsmål som om er det plass til meg i den nye organisasjonen og hvor skal jeg eventuelt arbeide virker nok på
mange som nå kommer opp i situasjonen hvor det er snakk om sammenslåing, oppkjøp etc
Ergonomi
Arbeid på elektriske anlegg medfører ofte tunge løft og uheldige arbeidsstillinger.
Men først hva er ergonomi?.
Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket.
For å unngå sykdom og belastningsskader hos de ansatte, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.
Man må ta hensyn til at arbeidsplassens utforming, omgivelser, lysforhold, tekniske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven
som skal utføres.
Det vil si at arbeidsstillinger og -bevegelser, arbeidsform (tempo), arbeidstakerens styrke og kroppsmål og arbeidsoppgaver må vurderes samlet, slik at arbeidstakeren ikke påføres helseskader.
Dessuten skal organisering av arbeidet og det psykososiale arbeidsmiljøet tilpasses arbeidstakeren og de oppgavene som skal utføres.
Konsekvenser av dårlige ergonomiske forhold
Dårlige ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet er en av arbeidslivets største sykdoms- og fraværsprodusenter.
Ingen seriøs arbeidsgiver ønsker at arbeidstakerne blir syke eller uføre på grunn av arbeidet.
Og ingen arbeidstaker hadde vel tenkt at sykdom og helseskader skulle være det som satte preg på arbeidet deres?
Hvorfor tar vi da ikke mer hensyn til kroppens rammebetingelser?
Muskel- og skjelettlidelser er årsak til rundt halvparten av sykefraværet (Rikstrygdeverket) og store deler av uføretrygden.
Beregninger viser at dette hvert år koster samfunnet over 25 milliarder kroner (pr. 2000).
I tillegg til de konsekvenser dette har for mennesket som rammes, får arbeidsgiver tilleggskostnader i forbindelse med fraværet.
Forebyggende tiltak kan være HMS-runder for å redusere brannrisikoen.
Disse må rette seg mot brannbelastning og mulige tennkilder.
I tillegg må alarmanlegg, rømningsveier, brannseksjonering og andre branntekniske forhold samt beredskapen, være hovedpunkter i gjennomgangen.
Erfaringer fra arbeidslivet har vist at det vanligvis er et ganske konstant forhold mellom antall branntilløp, storskader, "mangemillioner"- skader og katastrofebranner i industrien.
Se tegning.
Viktig punkter er:
Orden og renhold.
Bruk og lagring av brann- og eksplosjonsfarlige faste stoffer, væsker og gasser; rett sted, rett mengde og riktig emballasje.
Varme- og andre tilfeldige arbeider, husk arbeidstillatelser og etterkontroll.
Åpen flamme, varmgang og selvantennelse.
Brannseksjonering, horisontalt og vertikalt.
Hull i brannskiller, branndører i orden og fungerer som de skal.
Brannspjeld i kanaler.
Oppgave 5
Sett opp en oversikt med inntil 5 arbeidsmiljøfaktorer du mener er de viktige for at du skal ha en trygg og sikker arbeidsplass.
Begrunn svaret og de valgene du gjør.
Sier noen lover, forskrifter eller veiledninger noe om disse områdene?
Finn paragraf!
Benytt Adekvat IK/HMS for å finne lover, forskrifter etc.)
Hvilke av de områder som du har nevnt ovenfor bør videreutvikles på din arbeidsplass?
Skriv ned de tiltak du ville valgt.
HMS-arbeidet en oppsummering
Et godt arbeidsmiljø er for de fleste av oss en av de viktigste delene i arbeidet vårt.
Med arbeidsmiljø mener vi alt vi må forholde oss til på arbeidet - fra en god belysning på arbeidsplassen til hvordan vi omgås våre arbeidskolleger.
Vi har alle rett til å stille krav til et arbeidsmiljø, og alle må selv bidra til å forbedre arbeidsmiljøet omkring oss.
Hvilke faktorer som påvirker den enkeltes arbeidsmiljø vil være forskjellig avhengig av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon.
Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (Internkontroll) er en paraply forskrift for 9 ulike lover med tilhørende forskrifter.
Forskriften stiller krav til rammene for hvordan en bedrift skal utføre egenkontroll.
Sagt om Internkontroll (systematisk HMS-arbeid):
IK er verne- og miljøarbeid satt i system
IK er et styringsprinsipp for å bedre sikkerhets- og miljøinnsats
IK er egenkontroll og "orden i eget hus"
Nedenfor finner du innledningen i en veiledning utarbeidet av Direktoratet for Arbeidstilsynet til forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (Internkontroll).
Vi avslutter denne økten med dette avsnittet som på en enkel måte forklarer hva myndighetene ønsker at HMS-arbeidet skal være i en virksomhet.
"Gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater.
Det er dette systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) egentlig dreier seg om.
Noen som følger opp, også hvis noe går galt, er kvalitetsarbeid i praksis.
De beste resultater kommer med systematiske forbedringer, ikke ved skippertak.
Riktig gjort første gang lønner seg.
Det er dårlig butikk å ta sjanser.
Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere.
Det er viktig at alle deltar aktivt i arbeidet samtidig som ledelsen må ta sitt ansvar.
Kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes - det er en forutsetning for å få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet til å fungere."
Vil du si at HMS-arbeidet fungerer i din bedrift?
Kan du gi eksempler på følgende i ditt arbeidsmiljø: (Benytt gjerne eget internkontrollsystem (HMS-system) for å finne eksempler.)
Gode og sikre arbeidsvaner
Klare ansvarsforhold
Hvordan en unngår skippertak og sikrer systematiske forbedringer
E3: Rise of Nightmares screenshots
Et Kinect-spill for et eldre publikum!
Etter noen timer med dette spillet vil du ikke sove så godt om natten.
Det ultimate mareritt kommer hjem til deg!
annonserte Sega et Kinect-spill som tar deg med til ditt verste mareritt.
Den 6. juni i år fikk vi endelig se screenshots fra spillet!
Rise of Nightmares lar deg spille som en amerikansk turist som desperat prøver å redde sin bortførte kone fra en sinnsforvirret vitenskapsmann.
Du spiller som førsteperson, og får muligheten til å bruke knyttenever, økser, motorsager og knokejern for å drepe zombie-liknende fiender.
Dette er et spill egnet for et litt eldre publikum.
Moonsorrow har alltid vært det ene bandet innen viking og folkemetal jeg aldri har gitt min fulle oppmerksomhet.
Sanger er blitt spilt nå og da, men aldri fullstendige album, selv om skivene finnes i platesamlingen min!
Men med denne nye utgivelsen satte jeg meg ned og konsentrerte 100%, og det angrer jeg virkelig ikke på!
Det er ikke til å komme unna at Moonsorrow bruker de klassiske oppbygningene for å nå høydepunktene i sangene, og de er seg selv like både i måten å spille på og instrumentene de bruker. "
Kivenkantaja " (Stonebearer) har trekkspill, orgel, akustiske gitarer, elektriske gitarer, fele, synth, munnharpe, clean vokal, oppraspede growls og mannskor!
Høres kanskje rotete ut?
Fortvil ikke, albumet har en herlig produksjon, nesten litt for skikkelig for metal å være!
Den lille forskjellen fra tidligere materiale er at "Kivenkantaja" er roligere og mer episk og har større bruk av kor.
Tempoet og riffene er ikke like aggressive som hos svenskene Thyrfing , og humøret i sangene er ikke på Ensiferum s nivå, så hvordan skal man beskrive dette da?
Visemetal med melodilinjer som setter fantasien igang?
Kanskje best å bare holde seg til pagan metal.
" Unohduksen Lapsi " er albumets absolutte høydepunkt og en skikkelig gobit om du aldri har hørt bandet før!
Eier du ikke ei Moonsorrow-skive allerede er det å skaffe ei nå!
Og for meg er det å dukke ned i platesamlinga og finne fram de eldre albumene og bare nyte.
Mens andre nyter sommeren forbereder Statnett seg på strømmessige utfordringer i kommende vintere.
Øverst på dagsorden står håndtering av forbrukstopper og mulig energimangel.
Statnett forbereder vintertiltak
Risikoen for tørre og kalde vintre før nye ledninger kommer på plass, har gjort at Statnett nå vil ta i bruk flere tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder.
Listen over tiltak viser at man vil betale store forbrukere for å redusere strømforbruket (energiopsjoner), innskrenke mulighetene for nytt forbruk, flytte eller anskaffe flere reservekraftanlegg,
bruke Mongstad- og Kollsnes-anleggene som reserver og øke beredskap feil og havarier.
Det er Stavangerregionen, Bergensområdet, Midt-Norge og Nord-Norge nord for Ofoten Statnett anser som de mest sårbare områdene.
Særlig var situasjonen i Hordaland langt mer kritisk enn det som har vært kjent til nå, ettersom faren for et stort utfall i Hordaland og Sogn og Fjordane i vinter var 50 prosent.
Det var med andre ord flaks som gjorde at vi ikke fikk en stor og omfattende blackout i dette området.
Vi gjør ikke jobben vår dersom vi ikke iverksetter tiltak for å sikre strømforsyningen etter dette, uttaler konsernsjef i Statnett, Auke Lont.
Noen av tiltakene vil virke for å møte forbrukstoppene, andre for å håndtere mulig energimangel i løpet av vinteren.
med masse fart og spenning,med ski på bena i hovden, jeg tar fri i hele påske ferien og tar med påske egg til de minste. jeg har møtt en fra facebook.jeg tar med hun til hytta+ mine venner og
masse godt humør. jeg skal legge ut bilder senere
Alle problemer skulle vært over nå. 11. september var et sjokk som naturlig nok måtte få økonomiske konsekvenser.
Midlertidig.
På nyåret i 2002 startet da også børsene feiringen på ny.
Men sommeren har meldingene kommet stadig tettere, ett etter ett har de store selskapene måtte melde at inntjeningen er langt lavere enn forventet.
Worldcom-konkursen i sommer var et like stort sjokk for systemet som Enron-krisen høst.
I de siste ukene har de offisielle økonomiske indeksene stadfestet et en ny nedgang er et faktum.
Ikke nok med det, de offisielle tallene viser at nedgangen var langt større enn det USAs sentralbanksjef Greenspan og andre hardnakket hevdet.
Nedgangen startet lenge før 11. september.
Dermed går det ikke lenger an å gi Bin Laden skylden.
Nye tall viser at dessuten at fremstillingen av 1990-tallet som en periode med produktivitetsvekst i amerikansk økonomi er betydelig fordreid.
Den amerikanske kapitalismen lurte seg selv.
Akkurat som under Asia-krisen i 1997/98 blir krisen i dag forverret av spekulanter i aksjer, valuta og råvarer som kronisk skaper ustabilitet.
Men problemene kapitalismen står oppe i har en kjerne som selv ikke de mest effektive reguleringer av finanskapitalen kan gjøre noe med.
Det dreier seg om kapitalismens profitter, verdiskapningsprosessen som pågår til enhver tid ute i arbeidslivet.
Før var det nesten bare marxister som brukte begrepet profittraten.
I de siste årene er det blitt vanlig uttrykk også i finanspressa.
Profittraten er den endelige fortjenesten målt i forhold til kapitalistens samlede investeringer.
I en situasjon hvor profittraten i en økonomi som helhet er lav, vil kapitalistene tendere til å være forsiktige med nye investeringer.
Dermed kan systemet lett rammes av økonomisk krise.
Aksjemarkeder kan nå himmelen basert på spekulasjonsbobler.
Men når boblen sprekker, blir selv spekulantene tvunget til å forholde seg til de aktuelle overskuddene, eller altså profittraten.
Allerede i andre halvdel av 1800-tallet beskrev Marx hvordan kapitalistenes profitter hadde en tendens til å falle, og dermed med jevne mellomrom skape økonomiske kriser.
Marxisten Robert Brenner har nylig i boka The Boom and the Bubble inngående dokumentert hvordan utviklingen i profittraten har preget den amerikanske kapitalismen fra de gylne 60-åra og fram til
krisetendensene var overtydelige sommeren 2001.
Når USA, som så mange andre land, opplevde en vekstperiode uten sidestykke frem til slutten av 1960-tallet kan det knyttes til en historisk høy profittrate.
I følge Brenner nådde nettoprofittene i den amerikanske industrien en topp midt på 60-tallet på opp mot 20 prosent.
En historisk bunn ble nådd tidlig på 1980-tallet med rundt 5 prosent.
Kapitalistenes mottrekk
Marx selv viste til en rekke tiltak kan motvirke et fall i profittraten.
Kapitalister har til en hver tid forsøkt å skvise mest mulig produksjon ut av hver enkelt ansatt til lavest mulig lønninger.
Når den amerikanske kapitalismen gjennom 1990-tallet har gjort det relativt sett bedre enn konkurrenter i Europa og Japan, skyldes det en dramatisk stagnasjon i lønningene.
For mange har lønna lavere enn den var i tilsvarende jobber på slutten av 60-tallet.
Til sammenligning steg reallønna i Tyskland og Japan bare mellom 1985 og 1995 med rundt 35 prosent.
Et annet virkemiddel for å øke profittene er å innføre maskiner og sørge for at disse blir effektivt utnyttet slik at hver arbeider produserer mer.
Da USAs sentralbanksjef lanserte begrepet "New Economics" var det med henvisning til at teknologibedriftene med sine nye fantastiske dataprogrammer, innternettsystemer og telekommunikasjonsløsninger
i nær fremtid skulle skape en kraftig forbedring av produktiviteten i det amerikanske næringslivet.
Mot slutten av 90-tallet ble det lagt frem tall som kunne tyde på en viss produktivitetsvekst.
Det var imidlertid etter mer enn et tiår med en svært lav produktivitetsvekst.
Og nylig ble altså disse tallene revidert ned.
Forventningene knyttet til "New Economics " har vist seg å være basert på en fantasi.
Et tredje virkemiddel for å øke profittene har vært å redusere skattleggingen av kapitalistene.
Her var det Reagan som tok det kraftigste taket for sine rike venner i styrerommene.
Fra en profittbeskatning på 46 prosent mellom 1965 og 1981, var den gjennomsnittlige skatten mellom 1981 og 1990 28 prosent.
Regjeringer kan også påvirke profittraten med valutapolitiske tiltak.
Reagan-administrasjonen devaluerte dollaren i september 1985.
Dermed ble amerikanske varer billigere på eksportmarkedet.
Importerte varer ble derimot dyrere.
Arbeiderklassen måtte betale gjennom høyere levekostnader.
Aggressiv fagforeningsknusing bidro samtidig til at lønningene ble liggende nede.
Av mange tiltak for å overføre verdier fra arbeid til kapital var nok dette det viktigste.
Men devaluering innebærer i prinsippet at man skyver problemene over på andre nasjoner.
Derfor er det et virkemiddel som gir mest effekt hvis de benyttes av nasjoner som er sterke nok til å forhindre at andre nasjoner svarer med devaluering selv.
Den lave dollaren bidro til å styrke amerikanske industriprodukter i konkurransen med Tyskland og Japan. 1990-tallet ble det imidlertid et problem også for USA at hverken Japan eller Europa så ut
til å komme seg ut av hengemyra.
Mexico-krisa i 1995 demonstrerte hvor avhengig den amerikanske økonomien var av utviklingen i andre kapitalistiske land.
Da Japan så ut til å kunne havne i et tilsvarende økonomisk sammenbrudd ble Clinton-administrasjonen tvunget til å akseptere en fallende yen.
USA fikk en høy dollar, som har vært situasjonen fram til det siste.
Clinton og Greenspan hadde forhåpninger til at USA kunne leve med en høy dollar.
Etter to tiår hvor amerikanske arbeidere var skviset til det ytterste og lavere bedriftsbeskatning (redusert velferd for folk flest) nærmet profittraten seg midt på 90-tallet, 15 prosent, som var
det høyeste siden 60-tallet.
I en kapitalistisk økonomi går det imidlertid ikke an "å hvile seg på laubær".
USA skulle nå få betale for at en vesentlig del av profittveksten skyldtes "politiske" tiltak som lett kunne nulles ut.
Den høye dollaren svekket umiddelbart profittene til amerikanske eksportører.
Billigere japanske og tyske varer viste seg dessuten ikke å være nok til å skape en ny vekstdriv utenfor USA.
Tvert i mot.
De asiatiske landene som hadde knyttet sine valutaer opp mot dollaren fikk redusert sine profitter.
Dette bidro sterkt til Asia-krisen i 1997.
Dermed ble også Japan, som handlet mye Asia-tigrene, trukket med ned i dragsuget.
Å holde profittraten oppe
Hvordan skulle så USA opprettholde en høy profittrate uten på ny å redusere verdien på dollaren (noe som kunne være en katastrofe for amerikanske finansinstitusjoner og trolig føre til global
økonomisk krise)?
En bedre betegnelse er nok "kunstig åndedrett" - for påstandene om en eventyrlig produktivitetsvekst basert på ny teknologi viste seg å være et ideologisk røykteppe for et aksjemarked som vokste,
uten noen tilknytning til utviklingen i den virkelige økonomien.
Når Greenspan tillot galskapen på Wall Street uten å gripe inn i form av høyere renter, var det fordi oppgangen på børsen etterhvert ble systemets viktigste vekstimpuls.
Parallelt med spekulasjonsboomen tok amerikanske konsumenter, kapitalister og finansspekulanter opp lån av en størrelse som savner sidestykke i historien.
Krisa i Enron og Worldcom ble utløst fordi det ble avslørt at selskapene skjulte gjeld.
Hovedproblemene for nesten alle store amerikanske selskaper er at de har veldig mye gjeld.
Man trenger ikke være økonom for å forstå at en slik situasjon ikke kan vare evig.
Hvor går kapitalismen?
Kanskje vil den amerikanske økonomien hangle videre basert på ytterlige kunstige stimuli.
Det finnes imidlertid et siste drastisk virkemiddel for å tvinge den gjennomsnittlige profittraten opp.
Det er å akseptere at systemet faller ut i en ny krise, med store konkurser og massearbeidsløshet.
Kapitalister som overlever kan gå inn å kjøpe de mest effektive maskinene, de beste fabrikkhallene, kontorlokalene og utsalgsstedene billig.
Arbeidsløshet betyr gjerne lavere lønninger.
På begynnelsen 1980-tallet førte Thatcher og Reagan en bevisst krisepolitikk.
Ulønnsomme gruver og gamle stålverk skulle saneres vekk.
Når Bush til nå ikke har våget å tenke på et slikt alternativ skyldes det at dagens globale kapitalisme har lite å gå på.
USA har siden 1994 alene stått for 40 av veksten i verden.
Uten andre i tilsvarende posisjon til å trekke kapitalismen ut av hengemyra kan en forsterket krise i USA skape en nedadgående spiral med uante konsekvenser.
Bush frykter også de politiske konsekvensene av et økonomisk sammenbrudd.
For mens Reagan representerte en herskerklasse på offensiven ideologisk, er Bush selv organisk knyttet til all den råttenskap og grådighet som er blitt avslørt i kjølvannet av Enron og Worldcom
og som har gitt stadig mer næring til en sterk antikapitalistisk understrøm i det amerikanske samfunnet.
Kapitalisme er et rått system, selv for kapitalistene.
Vår virksomhet er i utgangspunktet basert på revisjon og revisjonsrelaterte tjenester.
Vi yter også tjenester som er nært knyttet til revisorrollen og vår kompetanse, særlig innen regnskap, skatt og merverdiavgift.
I tillegg tilbyr vi en rekke konsulenttjenester innenfor strategi og forretningsutvikling, gjennomgang og utvikling av driftsrutiner samt annen relevant konsulentbistand.
åpnes i eget vindu.
Fakta om filmproduksjonen
Filmen klippes våren/sommeren 2009 og lanseres på kino i Norge 26. mars 2010
På siden hang den gamle jakta "Listerpynt" fra Farsund som hadde forlist og behøvde assistanse for å komme inn til "Listerpynt" var opprinnelig den gamle seiljakta "Sølivet" med innsatt motor,
tidligere tilhørende redieriet Ludw.
Movinkel og Søn i Bergen.
Seiljakta "Sølivet", bygget 1868, har nok hatt en fiskelast ombord på sine turer langs norskekysten.
Jakta ble vinsjet opp på slippen, der båtbyggerne skulle vurdere skipest tilstand før reparasjonsarbeidet kunne ta til.
Tidligere båtbygger Arne R. Johansen var med på arbeidet og kan fortelle:
Vi gikk på med gassblåselampe i kjølen der mark så store som ål tøt ut fra treverket.
Skuta var fullstendig oppspist av mark og i tillegg pill råtten.
Det ble derfor besluttet å kondemnere vraket, og samtidig gikk eier av vraket, Thor Jacobsen, i forhandlinger med båtbyggeriet om en nybygging.
Det ble enighet om et nybygg ved navn M/S "Goodwill" , bygget av treverk og med lastekapasitet på 150 tonn med lengde o.a. på 24,25 meter. "Goodwill" ble bygget på slippen nord for båthuset
ved Soon slip og båtbyggeri.
Båten ble sjøsatt fra Kugrava 1949.
Hun skulle bli det nest siste store treskip bygget i Son.
Noen studier er usikre i det designet er dårlig og/eller det ikke har vært mulige å komme frem til originalartiklene.
Andre er godt gjennomført og publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter.
Utvalgets konklusjon er derfor at en effekt av healing ikke kan avvises.
Metoden må anses som kanskje effektiv, men det er ikke mulig å si noe om effekten på enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper."
Sosial- og helsedepartementet i Høring til NOU 1998-21, sammendrag, kap. 4:
"Gjennomgangen av den innsendte dokumentasjonen fikk utvalget til å erkjenne, med unntak av akupunktur, homøopati og i en viss grad healing, at den kliniske forskningen omkring effekten av
alternativmedisinske behandlingsformer har vært begrenset med hensyn til kvantitet og kvalitet".
Ny hjemmeside
Hjemmesiden vår har blitt ny!
Kanskje, siden den forrige siden ble utviklet allerede i 2003.
Designet på den nye siden er nytt, men den viktigste endringen er at DU kan være med på å gjøre den mer spennende og lese.
I tillegg til å legge ut nyheter, slik vi har gjort de siste seks årene på den gamle siden, har vi nå lagt opp til en blogg hvor vi vil legge ut bilder, filmsnutter og ferske rapporter fra gode
skoler på New Zealand, i Singapore eller fra norske skoler.
"Samarbeidet mellom disse to er unikt.
Sjeldent opplever man to kunstnere som er s å lydh øre og viser slik intuitiv fors tåelse seg imellom som her.
Klassesituasjonen blir en musikalsk opplevelse og gir grobunn for utvikling hos danseren." Anette Edmunds (GDT)
Marit Krogeide har over 20 års erfaring som profesjonell, ut øv ende danser.
De senere å rene har hun ved siden av dansekarrieren, undervist profesjonelle dansekunstnere i klassisk ballett, gjennom Proda, Balletakademiet og Daglige Treningen i Stockholm, Kunsth ø gskolen i
Oslo , Kirkenær Ballettskole m.m. . Hun arbeider nå ved Bårdarakademiet.
I undervisningen vektlegger hun det danseriske og det dynamiske i tillegg til teknikk trening.
Hun er opptatt av å ta vare p å den enkeltes danseglede og stimulere til maksimal ytelse.
Tekniske utfordringer er lagt inn i klassen, slik at alle til en hver tid har noe å strekke seg mot.
Hun skaper bevisst en positiv arbeidsstemning i klassen.
"For meg er danser og pedagog Marit Krogeide en ener blant trenerne på Proda.
Den fine pianisten Peter Lodwick er med - da blir det inspirerende klasser!" Grete Brunvoll
Musiker Peter Lodwick er en sv æ rt ettertraktet pianist for klassisk og moderne dans.
Hans unike forst å else for bevegelse kombinert med et spesielt talent for musikalsk improvisasjon, gir klassene en ekstra musikalsk, dynamisk og kunstnerisk dimensjon.
Han har spilt for klasser de siste 40 årene etter oppmuntring fra selveste Martha Graham.
Han har utgitt CDene Music for Ballet Class Vol 1 og 2" og Music for Modern Dance Class .
" Peter Lodwick er en s æ rdeles dyktig repetit ø r og l ø fter klassen med sin musikalitet, rytmikk og innlevelse.
Ved å ha en s å rutinert og profesjonell pianist blir gleden ved å danse forsterket." Anette Edmunds (GDT)
Kraftsalg
Egenproduksjon
Kvænangen Kraftverk AS
Ymber sin eierandel 18%.
Kvænangen Kraftverk har en normalproduksjon på 270 GWh
Forbruksdelingen mellom kundene er ca 60% på husholdning og 40% på næringsdrift.' Antall innbyggere i forsyningsområdet er ca. 14200.
Areal av forsyningsområdet er ca. 15400 km2
Hvordan: Løpet går på fortau og sti/skogsvei inne på Museumsområdet.
Løypa er delvis flat en kraftig bakke midtveis inne på Museumsområdet.
Løypa skal være godt merket.
Premiering: Løpet har sin egen premiering med utrekte gavepremier.
Historie: Teledilten, som var forløperen til Vårdilten, var sesongens første alvorlige konkurranse for mange, og hadde alltid mange deltakere.
Rekorden var 120 deltakere.
Det første løpet i Teledilten gikk i 1984.
I Teledilten fikk vi svar på hvor vidt vi hadde skjøttet vintertreningen, og om det hadde gitt utslag i større fart.
Prestisjen for å oppnå ei god tid og plassering var stor.
Her var det alltid god pressedekning.
Løpet kunne også fungere som lokalt uttak til Holmennkollstafetten.
Løyperekorden for menn har Magne Helland Pulsen BIL fra 1989 og den er på 13.34.
Løyperekorden for kvinner er delt mellom Bjørg Storeide Emblem IL fra 1992 og Hilde Conradi Fagerlia vgs fra 1994, begge med tida 16.54
10 kommentarer In " Min dotter – Speilet "
Kjære Zinna, følelsene er så sterke – det river nesten i hjertet når en leser det du skriver.
Du får en til å bli med deg i det du beskriver på en utrolig måte.
Du har et stort talent i tillegg til å være et varmt følelsesmenneske somjeg ønsker en så mye bedre fremtid.
Måtte drømmene dine og hennes gå i oppfyllelse snart.
Det var utrolig å lese dette jeg blir helt matt.
Det var som om jeg kjente henne.
Da du kom til slutten med glade barneminner, ja da fikk jeg det vanskelig, utrolig rørend å lese.
Håper det går bra til slutt.
Årets gasellebedrifter i Buskerud er kåret
Dagens Næringsliv kårer hver høst Norges mest fremgangsrike bedrifter og Nofas Management er for andre år på rad med i dette celebre selskapet.
Av alle aktive bedrifter i Norge med en omsetning på over 1 million kroner var det i år kun to prosent som fikk denne betegnelsen.
I Buskerud stakk Malermester Buer Drammen AS av med seieren mens Nofas kom på en flott 3. plass som er en plass opp fra fjordårets plassering.
CEO i Nofas Management, Lars Henrik Krogh, sier følgende om årets kåring: - Det er hyggelig å få en anerkjennelse for den positive utviklingen vi har hatt i selskapet.
Dette er et resultat av en solid innsats fra alle de ansatte, og en anerkjennelse for den kompetansen som er bygget opp i selskapet, som gjør at vi skaper betydelig verdi for våre klienter.
Sverre er vår ”allround-dør”.
I tillegg til at den brukes til både vanlig innerdør, uisolert boddør, hyttedør og på steder der en enkel og rimelig dør er tilstrekkelig, brukes også Sverre som standard innside på alle vår
ytterdører . Man får dermed en enkel og grei innside på døren som egner seg svært godt til variasjon i overflatebehandling.
Døren har med ramtre som er splittet og limt og finerte fyllinger god formstabilitet og den har et tradisjonelt utseende.
Samarbeidspartnere
desember - God Jul og Godt Nytt År!
Alle venner og bekjente ønskes en God Jul og ett Godt Nytt år.
Måtte det nye året bringe mange fine jakt- og treningsdager samt vilt i fryseren og premier på hylla!
Mvh Kennel Nyheimguten
desember - Velykket paring mellom Roya og Limit I helga har Roya og Limit fått pare seg et par ganger.
Nå er det bare å vente og håpe på at Roya tar seg.
desember - Allroundhunden Hva er vel bedre enn å ha en hund som takler det meste, Roya tror jeg må være nært noe slikt.
Trekker pulk, bærer kløv, veldig god jeger og en solid apportør.
I dag fikk hun igjen vist at hun er til å stole på - jeg smøg meg ned for å se om jeg kunne lure noen stokkender.
En feit og fin andrikk fløy opp og ble skutt.
Siden den lå ute på vannet måtte Roya gjøre apportjobben.
Noe nølende i det kalde vannet, men ut dro hun.
Veldig morsomt å se på den gode allroundjegeren i aksjon!
desember - Roya har fått løpetid Roya har nå fått løpetid og vil bli paret med min egen Østheias No Limit.
Mer om kullet kan dere lese her . Oppdateringer om utviklingen vil kommer forløpende, så følg med.
Selv gikk jeg i AK med Birdie på Hjerkinn, mange sjanser og makkers støkk, og dermed ute pga for mange minuser.
Nå blir det jakting noen uker før vi igjen får prøve oss på noen jaktpøver.
Skitt jakt alle sammen!
september - Utslått fra NM Stilte i dag med stor tro til NM på Hjerkinn.
Terrenget vi fikk var Nystugguhø Syd, her var det godt med ryper og Roya fikk stand i siste minutt av sitt første slipp.
Når jeg kom til reiser Roya djervt og har delvis ei av rypene i kjeften.
På sterke tilrop roes hun, og da skjer det katastrofale.
Undertegnede skyter før hun har fått roet seg litt, og Roya jumper etter noen meter- Dermed var det takk og farvell - en generaltabbe av meg og dermed ute av NM!
Står på venteliste med Birdie i AK resten av helga, så får vi bare håpe at det vil gi oss en opptur!
AK til Østheias No Limit og 2.
AK til Vettalias Birdie på NPKs Kongsvoldprøve Stilte i VK med Roya og Laiba på NPKs Kongsvoldprøve i helga, begge gikk meget godt.
Roya hadde en støkk som hun var rolig på, så kom det en rype fra området hun var og vi fikk se Roya være urolig.
Laiba fikk sitt andre slipp i ett område med mye nyslått fugl, 3-4 støkk/makkers støkk og takk for i dag.
Søndag sto Limit og Birdie på venteliste, begge kom med, og dermed var det sjanser....
Limit gikk meget godt hele dagen, stand, reiser kull og er rolig i oppflukt og skudd.
Forsetter dagen ut og dermed var 1.
AKen sikret.
Utrolig artig etter å ha hatt mange stang ut med han i AK.
Biride gikk også godt, litt mer trøkk og tæl ønskelig, stand på nyslått rype, rolig i oppflukt og skudd, og dermed 2. pr AK - veldig artig da det var hennes første jaktprøvestart . Glade
premierte: F.v Morten MUP Berg med Royaluras G-Ludvig 3.
AK, Vettalias Birdie 2.
AK og Østheias No Limit 1.
I medvind går Limit et søk i meget høy fart, fin stil og aksjon.
Revirer særdeles bra med stor dybde og bredde i søket.
God kontakt.
Finnes, reiser presist og villig rypekull og er rolig i oppflukt og skudd.
Utreder greit.
Limit forsetter dagen ut et glimrende søk i forskjellige vindretningr.
Stand uten resultat.
Tildeles i dag en velfortjent 1.pr AK.
Apportbevis forevist. 556444 presisjon 4 Reising 5 - Leif Jan Sørli
Dette var Laibas første start i VK, og her fikk hun vist meg at hun er kommet i den rette klassen ved å ligge ii toppen søksmessig etter første runde.
Andre runde startet i ett området hvor det nettopp hadde blitt spredd ett stort kull.
Laiba fester stand, friskt frem på komando, ingen fugl, kaster seg tilbake og rype støkkes....
Makker finner så ei rype smatidig som dette skjer, samtidig som det letter fugle okring oss på alle kanter.
Dette ble for mye minuser og Laiba fikk dermed ikke bli med til finalen.
Roya gikk meget godt i begge sine slipp, en makkers stand, men ellers feilfri så hun gikk til finalen.
Finalen gikk i samme området som kvalifiseringen.
Greit med fugl, men ikke i Royas to slipp - meget sterk søksmessig, men uten fugl hjelper ikke det.
Store gratulasjoner til alle premierte.
For fullstendige resultatlister fra høstens prøver anbefales Kennel Royaluras hjemmeside
Da er endelig ventetiden over og vi kan igjen starte på jaktprøver og etter hvert også jakte.
Hundene er i god form etter mye variert kondisjonstrening, skulle gjerne hatt noen flere rypesituasjoner, men gammel erfaringe burde være godt nok....
For egen del blir det jaktprøvestart i VK på Røros i helga, Roya og Laiba skal da i ilden.
De neste helgene blir det Kongsvold/Hjerkinn.
Flere valpekjøpere vet jeg vil være i aksjon utover høsten, lykke til alle sammen.
Og send meg bilder og resultater fortløpende.
Mye variert trening er morsomt!
august - Nyheimgutens Laura gikk tom!
I dag var vi å fikk sjekket om Laura var med valper eller ikke.
Vi hadde sett få tegn som tydet på at hun hadde tatt seg, og veterinæren kunne bekrefte at hun ikke var med valper.
Beklagelig for alle dere interesserte, samme kombinasjon vil bli gjort ved neste løpetid.
Juli - Nyheimgutens Foxy Lady beste ES tispe på Folldalsutstillingen Nyheimgutens Foxy Lady (Blå Vegens Samantha - Storbakkens Gotlob) til Tyra Steenland stilte på Folldalsutstillingen i helga,
dette resulterte med 1.pr, CK og beste engelsketter tispe!I tillegg deltok de i apportkonkuransen - av de 15 som deltok ble Tyra og Foxy nr 3. - veldig bra, gratulerer til dere begge!
I dag var vi innom Strømsås Gård for å besøke Nyheimgutens Foxy Lady ( Blå Vegens Samantha - Storbakkens Gotlob) og å trene litt på duene deres.
Foxy er blitt ei fin tispe, og hun vil bli stilt flere ganger på jaktprøver nå i høst.
Juli - Sommertrening Det nærmer seg jaktprøve- og jakttid og for å være best mulig klar for lange jaktdager har sommeren så langt blitt brukt til kondisjonstrening med hundene i trekkseler foran
sykkelen.
Dette er utmerket trening for å bygge muskler og kondisjon, samtidig som det ser ut som hundene synes det er morsomt.
Innimellom dette blir det mye apporttrening, bra for dressuren på hundene og ikke minst for den kommende jakt!
Nå har heldigvis treningsterrenget åpnet og dermed blir det muligheter for å variere treningen med litt tid løs i fjellet.
Med videre trening med sykkel og noen turer i treningsterrenget samtidig som apport og annen dressur blir vedlikeholdt så burde vi stille klare til både prøver og jakt snart!
Juli - Nyheimgutens Laura og Østheias No Limit er paret.
Etter noen dager hvor Laura ikke hadde vist tegn til å ville stå for Limit, så det i dag ut som det gikk greit.
Mulig vi var litt uoppmerksomme slik at vi ikke fikk med oss om de hang sammen skikkelig, men det vil isåfall tiden vis.
Nå er det bare å vente i spenning for å se om det blir valper eller ikke.
Vi gleder oss!!!
Juni - Nyheimgutens Laura har fått løpetid og vil bli paret med Limit Nyheimgutens Laura (Blå Vegens Samantha - Storbakkens Gotlobb) har fått løpetid og vil bli paret med Østheias No Limit (Østehias
Ducati - Tekoa Mountain Patriot).
Mer info om denne paringen kommer etter hvert, intresserte valpekjøpere kan ta kontakt
Østheias No Limit i stram stilfull stand og Nyheimgutens Laura i en ung utgave på bildet.
Begge fra to meget gode og homogene kull!
juni - Oppdatering og utvikling av siden.
Siden oppdateres med bilder, tekst, linker og annet som skal og burde være her.
Dette tar en del tid, men forhåpentligvis vil dette snarlig bli ei oversiktelig og grei side.
Alle kommentarer mottas med takk!
Innimellom jobb, websidejobbing og annet som fyller dagene prøver jeg å få trent hundene en del - det går mest i sykling hvor de trekker meg, samt litt finpussing av dressur, apport og annet som
aktiviserer de.
juni - Ny hjemmeside
Jeg har nå fått min nye hjemmeside opp å gå.
Med denne håper jeg at det vil bli lettere å holde siden oppdatert.
I menyen til venstre vil dere finne mer om mine hunder, valper og annet som kan være av interesse.
Stilte med Pointnics E-Laiba på fredag og lørdag - fredag gikk Laiba meget godt, fikk seg 2 meget fine fuglearbeider med reis og fikk seg en meget fortjent 1. pr AK, lørdag gikk hun også meget
godt, uten å komme i fugl.
Østheias No Limit hadde en kort opptreden på fredag, var noe egenrådig så for ikke å ødelegge av helga så trakk jeg han.
Lørdag gikk han meget godt, fikk seg en stand, frisk reis, rolig i oppflukt, men gikk etter noen meter i skuddet!!!!!!!!!
Etteranmeldte han på søndag - i andre slipp fikk seg en stand, når jeg kom opp til han lettet rypa og Limit var rolig nok til at han ble premiert med 2. pr AK.
I helga gikk NM Vinter av stabelen på Andøya, fantastisk flott vær, godt med fugl og trivelig selskap som alltid.
I kvalifiseringen på fredag gikk Roya meget godt, fikk seg to raske fuglearbeider i sitt andre slipp og ble tildelt 1.
Semifinalen startet noe skeivt, ble slått på fugl like etter slipp og hadde en sjanse, men Roya fant seg sin egen rype og vi lå som nummer 2 etter første runde.
I andre runde begynte det å skje ting, flere hunder fant fugl og Roya ble presset nedover listen, spenningen var stor da siste slipp var i gang, vi endte opp med 6.
Finalen gikk på Skogvoll Nord - ett fantastisk terreng, oversiktlig og mye ryper.
Roya hadde sitt første slipp mot ES Black - Roya fikk seg først ett fuglearbeid med reis og så ett uten reis, hun ledet dermed første runde var over.
I andre runde fortsatte Roya sitt meget gode søk fra første runde, da mot P Joker, mot slutten av slippet finnes Roya nede mot elvefaret, når vi kommer til letter det ryper presist foran Roya.
Videre utover dagen var det ett par hunder til som fikk fuglearbeid, men ingen som kunne slå Royas tre fuglearbeider - dermed ble Roya NORGESMESTER 2010 og NJCH!
Takk til alle som har ringt, sendt e-post, sms, mms med hilsninger og gratulasjoner, veldig hyggelig det.